De inviterte deltakerne representerte ulike interesser knyttet til hvordan vi bruker arealer. Representanter fra næringsliv, sivilt samfunn og arbeidslivets parter var invitert.
Deltakerne i diskusjonsmøtet var invitert til å gi sine perspektiv på tre spørsmål:
- Hvordan vil arealbruken til din organisasjon / gruppe være i et lavutslippssamfunn?
- Hvordan bruker vi arealer i et lavutslippssamfunn, og hvordan passer din arealbruk til dette?
- Hva vil denne arealbruken bety for tilgang på kraft og biomasse?
Vigdis Vandvik fra Universitetet i Bergen innledet om hvordan vi bruker arealer i dag og hvorfor det er viktig å begrense arealbruk av hensyn til klima og natur. Følg denne lenken for å se presentasjonen Vigdis Vandvik holdt på diskusjonsmøtet.
Aud Tennøy fra Transportøkonomisk institutt innledet om arealbruk og utvikling av transportsystemet, og hvordan disse påvirker hverandre. Følg denne lenken for å se presentasjonen Aud Tennøy holdt på diskusjonsmøtet.
Her finner du en oppsummering av hvem som deltok på møtet og viktige poeng som ble tatt opp.
Under finner du en kort beskrivelse av utgangspunktet for diskusjonen:
Hvordan vi bruker arealer er avgjørende for overgangen til et lavutslippssamfunn. Arealer skal dekke flere hensyn, som matproduksjon, boliger, transport, natur, energiproduksjon og industri.
Historisk har en stor del av den økonomiske veksten vært basert på ikke bærekraftig bruk av arealer og utvinning av råvarer fra naturen. I et lavutslippssamfunn vil vi fortsatt bruke arealer til lands og til havs og trenge ressurser fra naturen; men et lavutslippssamfunn må være basert på bærekraftig bruk av naturressurser og av arealer.
Arealer er en begrenset ressurs, og overgangen til et lavutslippssamfunn kan føre til ytterligere press på arealene og uenighet om hvilke arealer som skal brukes til hva. Dette gjelder både for arealer i havet og for arealer på land. Arealer har ulike karakteristika. Dette gjelder biofysiske og geografiske kvaliteter, men også hvordan samfunnet vurderer arealer.
Ikke alle arealer kan brukes til alt. Noen arealer egner seg for eksempel ikke til jordbruk på grunn av biofysiske kvaliteter som jordkvalitet, mens arealer i nærheten av bysentra og urbane områder vil ha et annet press om nedbygging enn arealer i mindre urbane områder. Arealer kan også ha en kulturell verdi, som Norges nasjonalfjell eller samenes hellige fjell. Enkelte typer bruk av samme areal kan la seg kombinere, for eksempel beite og skogproduksjon, mens andre typer bruk ikke lar seg kombinere, som vei og dyrka mark. Tilsvarende kan flere interesser ønske å bruke samme området til havs, som vindkraft og fiskeri.