ForUM er et nettverk av over 50 organisasjoner som jobber med utvikling, klima, natur, fred og menneskerettigheter.
Utvalget må ha en inkluderende prosess som innebærer en god dialog med sivilsamfunnet generelt og grupper som urfolk og unge som påvirkes spesielt av både klima- og naturkrisa, spesielt. Det oppfordres derfor til konsultasjoner med samiske representanter og barn og unge.
Skal vi nå 1,5 graders målet må Norges innsats være i tråd med vår rettferdige andel kutt i klimgassutslippene sett i forhold til Norges historiske klimagassutslipp og rikdom. Tiltak for utslippskutt må tilsvare minst 95 prosent kutt innen 2050. Kuttene må tas i Norge.
For å få til 95 prosent kutt innen 2050, må det utvikles et klimabudsjett som viser utslippskutt i Norge hvert år fram til 2050, og som også viser kostnadene ved å ikke nå klimamålet. Klimabudsjettet må tallfeste hvordan statsbudsjettet påvirker klimagassutslippene gjennom måling av utslippskonsekvensene i alle kapitler og poster.
Samtidig må det utvikles planer og virkemidler som frigjør fornybar energi gjennom energieffektivisering for å erstatte fossil energi og spare naturen for kraftutbygginger. Naturvernforbundet sin rapport Fossilfritt Norge, viser at det er mulig å redusere den fossile energibruken med 55 prosent innen 2030 og fase den ut helt innen 2040.Dette uten storstilt utbygging av ny fornybar energiproduksjon. Det forutsetter likevel en massiv satsing på energieffektivisering og redusert energibruk i transportsektoren samt at petroleumssektoren trappes ned og fases ut innen 2040.
Klimaloven må være en lov som styrker eksisterende sektorlovgivning, og loven må gjøre det mulig å bruke klima som juridisk argument for å stanse utbygginger som låser oss til høye utslipp i framtida, som utvidelser av flyplasser og bygging av motorveier.
Utvalget bør vise hvordan beslutninger som tas nå medfører utslipp frem mot 2050.
Det er behov for klare rammer for at transportpolitikken prioriterer infrastruktur som reduserer klimagassutslipp og bidrar til andre natur- og miljøforbedringer.
Vi anbefaler at det i årene framover må satses på forskning, og utvikling av ytterligere tiltak i jordbrukssektoren, med tanke på å sikre en bærekraftig dekning av matbehovet, som også reduserer klimagassutslippene. I Klimakur 2030 vektlegges tiltak innen industrielt jordbruk, men det savnes flere tiltak for småskalabønder, slik som støtte til økologisk drift som kan bidra til minsket bruk av gjødsel og sprøytemidler. Det er i småskaladriften at klimagassutslippene tradisjonelt sett er lavest. Vi mener derfor at utvalget må se på tiltak som kan gjøres i småskala landbruk, inklusive bedre bruk av utmarksområder til beite.
I Klimakur 2030 tillegges en betydelig andel av det potensielle klimakuttet innen jordbruk forbrukerne. Dette gjelder redusert matsvinn og overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost. Å redusere matsvinn er svært viktig. Likevel legges altfor mye ansvar på forbrukerne og på et for snevert regelverk. For å bidra til å kutte matsvinn utenfor husstander er det nødvendig med en matkastelov som pålegger dagligvarebutikker og matprodusenter å gi bort spiselig mat, som ikke kan selges, til veldedige formål.
ForUM håper utvalget ikke legger seg på en altfor teknologioptimistisk linje. CO2- håndtering (CCS) kan for eksempel være et viktig tiltak. Samtidig er fortsatt mye av teknologien både usikker og dyr. Andre «teknologiløsninger» som elektrifisering og batterier har også negative konsekvenser for natur og menneskerettigheter. Her kreves det helhetlige løsninger. Vi mener tiltakene for utslippskutt må gjenspeile og tydeliggjøre kutt i alle sektorer med de virkemidlene som vi i dag vet er tilgjengelige. Man kan ikke ta høyde for teknologi som ikke finnes i dag.
Utvalget skal se på hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn. Men det betyr ikke at utslipp utenfor Norge er irrelevante. Vi mener det er avgjørende at utvalget inkluderer utslipp utenfor Norges grenser som vi er ansvarlige for og som gjør omstilling umulig for andre land. Et sentralt tema da er naturligvis eksporten av norsk olje og gass, og de enorme utslippene dette fører til i andre land.
Vi mener at letingen etter nye oljefelt må avsluttes, godkjenning av nye olje- og gassutbygginger, må stanes. Utvinningstillatelser på norsk sokkel må avsluttes. Det må lages et nytt oljeskatteregime som ikke oppmuntrer til nye investeringer i petroleumsvirksomhet.
Et annet sentralt tema i forbindelse med utslipp i utlandet, som er vårt ansvar, er vårt høye forbruk. På SDG Index sin spillover-rangering, som måler landenes positive og negative effekt på andre land, ligger Norge på 155. plass av 165 land. Det er flere faktorer som bidrar inn på denne indexen. Men det høye forbruket vårt av importerte varer som fører til store klimautslipp og nedbygging av natur i andre land spiller en nøkkelrolle. Utvalget bør se på hvordan vi kan redusere det materielle forbruket i Norge og lage langsiktige planer for dette. Vårt forbruk basert på importerte varer må med i regnestykket.
Både klima- og naturkrisen vi står i skyldes overforbruk av ressurser. Derfor må Norge skal ta i bruk nye økonomiske styringsverktøy som skal holde norsk økonomi innenfor jordas tålegrenser. Helt konkret trenger vi strategier for sirkulærøkonomi som stimulerer til nye arbeidsplasser og næringsmuligheter.
Det er en føring i mandatet til Klimautvalget om at utviklingen skal sikre naturmangfoldet. Det er sentralt at vi ser natur og klima i sammenheng. Klimakrisen driver naturkrisen, og naturkrisen driver klimakrisen, samtidig som å bremse den ene bidrar til å bremse den andre. Det er derfor avgjørende at såkalte naturbaserte løsninger ikke blir sett på som et alternativ til å kutte klimagassutslipp, men et supplement på naturens premisser.
Intakt natur er uerstattelig, og i tilbakegang verden over. Gammelskog, myr og korallrev er eksempler på naturtyper i Norge som er viktige naturlige karbonlager, bidrar til motstandsdyktighet mot ekstremvær og er hjem for en rekke arter. Samtidig er dette naturtyper som er sårbare for klimaendringene, nedbygging og forurensning.
Naturens tilstand 2020 – en rapport som ForUM, sammen med våre medlemsorganisasjoner WWF Norge, Sabima og Naturvernforbundet, utarbeidet i fjor, viste at Norge ikke nådde ett eneste av målene i den forrige naturavtale, de såkalte Aichi-målene, innen fristen. Fraværet av bærekraftig arealforvaltning og vilje til å prioritere hensynet til naturen var sentrale årsaker til dette.
Der natur allerede er forringet kan restaurering være et nyttig virkemiddel, men det er viktig at restaurering ikke sees som et likeverdig alternativ til vern av intakt natur. Restaurering av blant annet myr og våtområder har hatt god effekt for naturlig karbonlagring og bidratt til at artsmangfoldet har blitt styrket.
FNs klimapanel har pekt på at å ta vare på og øke karbonlagrene i naturen er en av de sikreste måtene å motvirke ekstreme klimaendringer på. Betydningen av dette for Norge er understreket i en rapport fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA). Det estimeres her at omtrent 68 % av Norges karbonlager er lagret i økosystemer utenfor produksjon, slik som våtmarker, fjell, fjellskog, åpent lavland og økosystemer i vann. Av alt karbonet som er bundet på land, er ca. 80 % bundet i jordsmonnet. Dette utgjør tre ganger mer karbon enn det er i atmosfæren. Det er derfor avgjørende å stanse naturødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser –spesielt fra jordsmonn. Vi mener derfor at naturvern og restaurering av natur er viktige klimatiltak som må tillegges betydelig større vekt i kommunenes arealplaner, gjerne etter prinsippet om arealnøytralitet.
Opptak og utslipp av CO2 fra skog og arealbruk og arealbruksendringer må holdes utenfor reduksjonsmålet og omfattes av et eget mål. I dag har vi klimamål bare for en brøkdel av naturen. Det må utarbeides et nasjonalt mål og en handlingsplan for å øke den naturlige karbonlagringen i alle slags norske økosystemer. For å styrke kunnskapsgrunnlaget limaOg økt naturlig karbonlagring må altså komme som et tillegg til arbeidet med utslippskutt.