Forskningsrådet ved avdeling for klima og miljø ønsker utvalget velkommen. Vi har merket oss at utvalget ber om innspill til arbeidet og benytter anledningen til å understreke viktigheten av at beslutningsprosessene i samfunnet bygger på forskningsbasert kunnskap. Vi merker oss også at utvalgets mandat gir føring om at hensynet til naturmangfold skal ivaretas. Dette er viktig siden vi har en klima og naturkrise, der klimaendringene, sammen med blant annet bruken av arealer, er driver for naturkrisen.
Klimaforskning er et av de større nasjonale forskningsområdene, og i 2019 ble det brukt om lag 3,1 mrd. kroner på klimaforskning i Norge (NIFU rapport 2019:11). Om lag 30% av disse midlene er kanalisert gjennom Forskingsrådet. Forskningskapasiteten og forskningssystemet innenfor klima er god og utvikles videre. Den målrettede klimaforskningen finansiert av Forskningsrådet er forskning på klimasystemet og klimaendringer, effekter av klimaendringer for natur og samfunn, og tilpasning til klimaendringer, klimapolitikk og omstilling. I tillegg er klima et viktig tema i mange andre investeringer fra Forskningsrådets side, dette gjelder ikke minst energiforskningen, den søkerinitierte prosjektstøtten til næringslivet, og lavutslippsforskningen i blant annet jordbruk, matindustri og transport. Den unge satsingen på sirkulærøkonomi inngår også, og andre av Forskningsrådets virkemidler slik som støtte til førkommersielle offentlige anskaffelser.
Forskning på klimasystem og klimaeffekter har kommet langt og kan konkurrere internasjonalt, f. eks gjør disse forskningsmiljøene det godt på den europeiske arenaen (EUs rammeprogram for forskning og innovasjon). Forskning på tilpasning til klimaendringer, herunder klimarisiko, og omstilling av samfunnet har et noe større behov for oppbygning. Forskningsrådets utlysninger med søknadsfrist i 2022 tar dette på alvor og utlyser midler til Omstilling og tilpasning til klimaendringene, der midlene skal gå til prosjekter som gir kunnskap om hvordan tilpasningsløsninger kan gjøre det norske samfunnet mindre sårbart overfor globale og lokale klimaendringer, og hvordan Norge kan omstilles til et bærekraftig samfunn med netto null utslipp. I tillegg har vi en mer spisset utlysning på økonomiske problemstillinger og rammebetingelser for det grønne skiftet.
Forskningsrådet har som ambisjon å bidra til kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og nødvendig kunnskapsoppbygging i de ulike sektorene (om blant annet effekter av og tilpasning til klimaendringer og muligheter for å redusere utslipp), og at klimaforskningen finansiert av Forskningsrådet slik sett styrker den lokale, nasjonale og globale kunnskapsutviklingen innenfor klimaområdet. Mange tiltak for å redusere utslipp/øke karbonopptak er relativt nye. Det er derfor spesielt viktig at de følges av forskning for å sikre gradvis mer evidensbaserte klimatiltak.
Med dette bakteppet er våre konkrete innspill:
– Gjør god bruk av den forskningsbaserte kunnskapen som allerede eksisterer og de norske forskningsmiljøene. Forskningsrådets prosjektbank er også en god kilde til prosjekter og kunnskap som kan være relevant for utvalget.
– Vær konkret der utvalget finner kunnskapshull og kompetanse- og teknologigap og kommuniser dette tydelig i rapporten. Det gjør det enklere å prioritere satsing på området og sette inn innsats for å fylle huller og gap.
– Ha som premiss at klima og naturkrisen må løses samtidig og at dette krever innsats, løsninger og kunnskap på tvers av fag og sektorer. Utvalget bør ha et bredt perspektiv når det starter sitt arbeid både med tanke på hvordan kutte utslippene, men også hvordan man skal få dette til på en måte som fordeler byrder og gevinster mellom oss slik at samfunnet og politikere kan stille seg bak dugnaden.