Kjære utvalgsmedlemmer,

UN Global Compact Norge takker for mulighet til å gi innspill til hva Klimautvalget 2050 bør se nærmere på. Klimautvalget er gitt et nødvendig og viktig mandat, og vi ser frem til å følge arbeidet.

Flere sektoravtaler med næringslivet

Klimaforliket inngått mellom staten og landbruket er et positivt eksempel til etterfølgelse i flere sektorer. Flere sektoravtaler mellom spesifikke næringer og myndighetene kan drive utviklingen fremover fortere, slik flere aktører, som eksempelvis Eksportkreditt tar til orde for. Storbritannia har til sammenligning ti slike sektoravtaler. Rederiforbundet har tatt til orde for å etablere en nasjonal sektoravtale mellom næringsliv på land og til havs, sammen med myndigheter, virkemiddelapparat, forskningsmiljøer og øvrige deler av klyngen som sikrer at vi bygger opp industri, kompetanse, arbeidsplasser og eksporterbar teknologi for havvind. Britene har eksempelvis etablert en liknende avtale innen havvind.

UN Global Compact Norge ønsker derfor at Klimautvalget 2050 ser på mulighetene og potensialet i flere sektoravtaler med næringslivet.

En nasjonal investeringsplan for bærekraftig finans

For å tenke langsiktig rundt sektorer, utfordringer og muligheter som det grønne og bærekraftig skiftet bringer med seg, kan utviklingen av en helhetlig finansieringsplan frem mot 2030 styrke virkemidlene betraktelig. Norge bør derfor vurdere å etablere en nasjonal investeringsplan for bærekraftig finans, som tør å sette langsiktig retning utover det enkelte statsbudsjett og har med flere nyvinninger når det gjelder mobiliseringsmekanismer slik en rekke land allerede har gjort. Eksempelvis har Storbritannia etablert et grønt finansinitiativ med en nasjonal strategi, et offentlig institutt for grønn finans, grønn investeringsbank og grønne finanspartnerland (for eks. samarbeidet med Kina gjennom UK-China Green Finance Institute). Et tilsvarende initiativ, som setter retning for hele virkemiddelapparatet og privat-offentlig samarbeid i Norge, kan bidra til effektivt løft for å akselerere det grønne skiftet også her. I tillegg til å tenke på «grønn» finans, virker det nærliggende å ha et særlig fokus på de «blå» (maritime) næringene i norsk kontekst.

UN Global Compact Norge ønsker derfor at Klimautvalget 2050 ser på mulighetene til å etablere en nasjonal investeringsplan for bærekraftig finans.

Grønne statsobligasjoner

Det er behov for enorme investeringer for å nå Norges, og verdens klimamål fastsatt i Parisavtalen. Det fremgår Hurdalsplattformen at Regjeringens strategi er en mer aktiv næringspolitikk. Blant annet ønsker Regjeringen å utforme en ny eierskapsmelding med mål om at statlig kapital og eierskap bidrar til økt eksport, utvikling av nye, grønne verdikjeder og flere arbeidsplasser. Et konkret verktøy for å innhente investeringer i det grønne skiftet er grønne statsobligasjoner. Sverige, Storbritannia og 7 EU-medlemsstater har allerede utstedt slike obligasjoner, som er lån med hensikt å finansiere miljørettede formål, som eksempelvis alternativer til fossildreven transport eller energiproduksjon. UN Global Compact Norge ønsker derfor at Klimautvalget 2050 ser på mulighetene og potensialet ved å utstede grønne statsobligasjoner i Norge.

Innovasjonsarenaer for næringslivet i det grønne skiftet

Vi ønsker at utvalget skal se nærmere på hvordan innovasjonsprosesser på tvers av landegrenser og sektorer kan bidra i det grønne skiftet. UN Global Compact Norge er i dag aktiv med løsningsplattformer innen finans, hav, matsystemer og sirkulær/klimanøytrale forretningsmodeller. Vi driver også regionale prosjekter i Agder, Viken, Vestland, Arktis og Møre og Romsdal.

UN Global Compact Norge ønsker at Klimautvalget 2050 ser på de langsiktige mulighetene ved bruk av innovasjonsarenaer for næringslivet og hvordan virkemiddelapparatet i større grad kan støtte denne typen bransjeoverskridende tiltak.

Grønne anskaffelser

Slik vi ser det er det et behov for retningslinjer for offentlige anskaffelser og innkjøp i kommunene. Den enkelte kommune har i dag stor frihet ved sin innkjøpsmakt. Det eksisterer ulike modeller med varierende slagkraft. Ved en slik utredning er det viktig å understreke at det er svært viktig å se på hvordan man kan både forberede kommunene i å levere på kravene, samtidig som de gjøres i stand til å levere på dem. UN Global Compact Norge ønsker derfor at Klimautvalget 2050 undersøker hvordan kommunene kan dreie sin innkjøpsmakt og anskaffelsesprosedyrer i en grønnere retning.

Regionale verdikjeder for hydrogen og ammoniakk

Hydrogen er en energibærer som har betydelig potensial til å bidra til å redusere utslipp, lokalt, nasjonalt og globalt, og til å skape verdier for norsk næringsliv. Troms og Finnmark fylkeskommune er et eksempel på en fylkeskommune som har igangsatt et slik arbeid (Hydrogensone Arktis). Det hadde vært nyttig om utvalget vil undersøke hvordan fylkeskommuner og kommuner kan få statlig støtte i en slik overgang.

OM UN GLOBAL COMPACT

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv og verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft med 14.000 medlemsbedrifter. Norgeskontoret til UN Global Compact åpnet i 2019 og er det største bedriftsinitiativet for bærekraft i Norge med over 300 medlemmer. I dag er 30 av de 40 største selskapene i Norge medlemmer i tillegg til aktører som NBIM, NHO og Innovasjon Norge og mange små og mellomstore bedrifter. Wenche Grønbrekk fra Cermaq er styreleder, Tor Helmersen fra Investinor er styrets nestleder og Kim N. Gabrielli er admin. direktør for sekretariatet i UN Global Compact Norge. Mer info på: www.globalcompact.no

Med vennlig hilsen
Kim Noguera Gabrielli
Administrerende direktør
UN Global Compact Norge