Greenpeace Norge takker med dette for muligheten til å komme med innspill til Klimautvalget 2050. Overordnet er det tre områder som peker seg ut som utvalget burde se på.
1) En oljenæring i tråd med 1,5-gradersmålet
Verden må innen 2050 ha blitt fossilfri om vi skal klare de klimamålene verden i fellesskap har forpliktet oss til. Norges oljepolitikk er i dag i utakt med dette målet. Regjeringen har varslet at letevirksomheten skal fortsette som før. I realiteten betyr det at man i dag planlegger for at det åpnes nye olje- og gassfelt så sent som i 2035, ettersom den gjennomsnittlige ledetiden fra letingen til produksjonsstart på norsk sokkel er 16 år. Disse feltene vil da produsere til langt forbi 2050, da verden altså skal være fossilfri. En slik letepolitikk er ikke i tråd med budskapet fra både IPCC og IEA, som begge sier at 1,5-gradersmålet ikke gir rom for noe mer leting etter verken olje, kull eller gass.
Utvalget må se på hvilke retningsvalg vi må ta i norsk petroleumspolitikk for å sørge for at den er i tråd med 1,5-gradersmålet. Hvilke grep må gjøres for å sørge for at det ikke åpnes nye olje- og gassfelt på norsk sokkel?
2) Nødvendig utbygging av mer fornybar energi, og virkemidler for å bruke energien mer effektivt
En ny rapport fra DNV viser at Norge ligger bakpå for å nå 2030-målet om å kutte klimagassutslippene med 55 prosent. Hovedutfordringen som trekkes frem er en mangel på fornybar energi som trengs for å elektrifisere industrien. Dette er en utfordring som vil fortsette frem også mot 2050. Utvalget må se på hvordan man får gjennomført en nødvendig utbygging av ny fornybar energi, samtidig som man tar vare på naturverdier. Utbyggingen av ny fornybar energi må også sees i sammenheng med omstilling fossilnæringen må igjennom om Norge skal holde seg på en kurs i tråd med 1,5 grader global oppvarming. Hvilke virkemidler trengs det for eksempel for å ta i bruk industriarbeidernes kunnskap for å gå fra olje til havvind?
I tillegg til ny fornybar energi må utvalget se mål og virkemidler for energieffektivisering etter 2030. Innen den tid skal Norge ha utløst 10 TWh i energisparing, men hvor går veien for energisparing og -effektivisering etter 2030?
3) Redusert økonomisk vekst
I perspektivmeldingen fra 2021 kan vi lese om forventet vekst i BNP per innbygger frem mot Fra figur 1.2 på side 16 ser vi en kraftig økning i BNPen per innbygger. Utvalget burde
se på om en slik antagelse om vekst i BNP er i tråd med Norges klimamål for 2050. Ser man på utslipp per capita i Norge så slipper vi nordmenn ut alt for mye klimagasser. Skulle alle hatt det samme forbruksmønsteret som oss nordmenn, inkludert kjøttkonsum, reisevirksomhet og materielt forbruk, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Da kan man spørre seg om man ikke redusere målet om BNP-vekst per innbygger, og heller se på alternativer som 6-timers arbeidsdag eller 4 dagers arbeidsuke for å erstatte produktivitetsveksten med mer fritid.