Vi viser til Klimautvalget 2050, om arbeid med utredning om veivalg for å nå klimamålet i 2050, og takker for muligheten til å gi innspill.

Våre anbefalinger:
 At eksisterende kunnskapsgrunnlag samles og vurderes før nye analyser settes i gang

 At samarbeid mellom departementer, etater og tilhørende sektorer blir en basis for å se tiltak i sammenheng

 At konkretisering av tiltak i alle sektorer blir en hovedoppgave

 At arbeidet må kunne tilpasses endringer i nasjonalt og internasjonalt klimaregelverk

Innspill til mandat
Vi støtter grunnlaget for arbeidet med skjerpede, forpliktende klimamål gjennom lovfesting og Parisavtalen. Vi støtter også målsetningen om å lage en helhetlig strategi for klimaomstilling på tvers av sektorer, hvor elektrifisering er en viktig pilar, men med god hjelp av eksisterende og nye energibærere for mer fornybar effekt og infrastruktur (fjernvarme og hydrogen).

I tillegg til de nevnte bakgrunnsdokumentene, viser vi til meldinger, utredninger og analyser fra OED og NVE for energisektoren, samt fra bransjeorganisasjoner og næringslivet, som er et godt supplement til kunnskapsgrunnlaget. Dette vil også gjelde for andre sektorer.
Vi vil anbefale utvalget til å samle eksisterende materiale før nye analyser igangsettes.

Innspill til prioriteringer
På bakgrunn av erfaringer, mener vi at det er for lite kunnskap om koblinger mellom ulike sektorer i Norge, som også illustreres med for lite samarbeid mellom departementer. Sektorkobling og samarbeid bør derfor legges til grunn for arbeidet.

Arbeidet bør legges til rette med en fleksibilitet slik at det kan tilpasses endringer i nasjonalt regelverk og EUs regelverk, som ikke er implementert enda.

Innspill til delrapporter og sluttrapport
Konkrete nasjonale og lokale tiltak gir større sannsynlighet for måloppnåelse. Alle sektorer skal sette egne utslippsmål, med årlige utslippstak som inngår i klimaplanen for 2030. Den første delrapporten våren 2022 bør gi konkrete råd til en helhetlig pakke med tiltak og virkemidler som bidrar til å nå 2030-målene.
Flere utvalg og prosjektgrupper er i gang med anbefalinger til utslippskutt i 2022, som bør fanges opp i delrapporten neste år, slik at viktig klimaarbeid raskt kan iverksettes.

Selv om elektrifisering er et hovedtiltak, vil kraftsektoren ikke greie utslippskutt i andre sektorer alene. Klimaarbeid forutsetter at klima-, energi-, og næringspolitikk sees i sammenheng. Vi anbefaler at utvalget har et perspektiv med en større bredde, og ser på et mangfold av energibærere og teknologier. Tiltak som bidrar både til effekt-økonomisering glemmes ofte, men må være med. Utnyttelse av termisk energi (gjenbruk) i landbruk, skogbruk, havbruk og fiskeri er eksempel på hvordan fjernvarme og bioenergi kan bidra med fornybar effekt. Det er for lite kunnskap om gjenbruk av termisk energi generelt, utover i enkelte miljøer. Slik gjenbruk av energi i samspill mellom ulike energibærere er sirkulærøkonomi for energisektoren. Denne koblingen mellom energi og sirkulærøkonomi er helt sentral i EU-kommisjonens EU Strategy for Energy System Integration,

Kommuner og sektorer skal dokumentere måloppnåelse gjennom utslippskutt. Det mangler både kompetanse og tallmateriale i flere miljøer til å kunne levere rapporter med god kvalitet. Utvalget bør derfor gi råd for hvordan dette kan bedres. Andre problemstillinger er hvilke utslippsfaktorer som skal benyttes, og hvordan klimaregnskap skal lages. Vi mener den norske standarden (NS 3720-2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger) må legges til grunn.

Kostnadene ved gjennomføringen av målet vil avhenge av hvordan et endret klimaregelverk i EU vil se ut, og hvordan regjeringen velger å oppfylle forpliktelsene Norge får i et nytt EU-regelverk. Sektorovergripende virkemidler bidrar til at utslipp blir priset likt.

Utvalget bør skissere hvordan myndighetene kan bidra til omstillingen gjennom støtte til konkrete tiltak og støtte til teknologiutvikling, for eksempel gjennom Enova, som gjør omstillingen enklere og billigere for bedrifter og husholdninger. Usikkerhet om teknologiutvikling og effekten av ulike virkemidler både på utslipp og kostnader er stor. Derfor må en også vurdere konsekvensene og innrettingen av politikken underveis. I dagens kraftsituasjon erfarer vi at forsyningssikkerhet i kraftnettet henger sammen med elektrifiseringen, og dermed utslippsmål. Utvalget bør derfor vurdere om Enovas nye mandat er for snevert til å prioritere de rette tiltakene.

Omstillingen skaper også muligheter for å utvikle nye verdikjeder og næringer. Klimapolitikken bør ha som mål å bygge oppunder disse mulighetene innen CCS, hydrogen, maritim transport, samt elektrisk og termisk lagring. Utvalget bør vurdere om bokføring av negative utslipp ved CCS på biogent CO2 fra avfallsforbrenningsanlegg og bioenergianlegg skal legges til målet.

Utvikling av et moderne, fornybart energisystem som utnytter fleksible ressurser på en kostnadseffektiv måte, omfatter både kraftproduksjon og termisk produksjon. Samspillet mellom disse vil bidra til å holde kostnadene for omstilling nede, særlig kostnader til infrastruktur for elektrisitet og fjernvarme.

Sluttrapporten i november 2023 bør inneholde eventuell justering av kurs konkrete anbefalinger for veien mot 2050.
Utvalget bør gjennomgå konsekvenser for målene, og virkningen av framlagt klimabudsjett, og hvordan klimamål skal følges opp.

Vi mener at en nasjonal klimaomstillingsstrategi må belyse følgende:
 Hvordan sikres rask og rettferdig innfasing av nullutslippsløsninger på en måte som gjør omstilling attraktivt for forbrukerne og sikrer sosial aksept?
 Hvordan sikres tilstrekkelig, lønnsom kraft-, fjernvarme, og fjernkjøleproduksjon?
 Hvordan sikres energiinfrastruktur (elektrisitet, fjernvarme/fjernkjøling, hydrogen) til nye behov raskt nok og på en mest mulig kostnadseffektiv måte?
Fjernvarme og fjernkjølesektoren kan bidra til utslippskutt i andre sektorer, samtidig som vår sektor selv har faset ut all fossil olje. Vi viser til en grundig gjennomgang i Klimakur 2030 om bidrag til utslippskutt fra fjernvarme- og fjernkjølesektoren. Vi kan også bidra med statistikknettstedet fjernkontrollen.no og en ny rapport om LCA-analyse av fjernvarmeanlegg og infrastruktur.

Med vennlig hilsen
Trygve Mellvang Tomren-Berg Heidi Juhler
Daglig leder Seniorrådgiver