Kystrederiene
Kystrederiene takker for muligheten til å sende innspill til Klimautvalget. Kystrederiene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for den norsk nærskipsfart, med over 200 rederier med flere hundre fartøy. Vår organisasjon representerer en stor og sammensatt gruppe som daglig bruker farvann og havner langs Norges kystlinje.

I løpet av de neste tiårene vil skipsfarten møte stadig strengere krav til utslippsreduksjon for å støtte nasjonale og internasjonale klimamål. Norske myndigheter har satt et mål om å redusere utslipp fra innenriks skipsfart med 50% innen 2030. I tillegg har myndighetene satt et overordnet mål om at Norge skal kutte ca. 90% innen 2050, et mål som også vil berøre skipsfarten. Nye og forsterkede nasjonale virkemidler for utslippsreduksjon for skipsfarten, for eksempel økt CO2-avgift og omsetningskrav for biodrivstoff, er under diskusjon, men ikke fastsatt enda. Samtidig vil nye EU- og IMO-krav i de kommende årene også berøre mange av Kystrederienes medlemmer. I tillegg har en rekke vareeiere og banker varslet skjerpede krav til reduserte utslipp som vilkår for befraktningsoppdrag eller finansiering til rederier.

Utslippskutt i transportsektoren
Kystrederiene er positive til Regjeringens ambisjoner for å kutte utslippene fra transportsektoren, og vi registrerer at sjøtransport tildeles en viktig rolle i arbeidet for 0-utslippsamfunnet og kan forsikre om at næringen selv ønsker å spille en viktig rolle i denne omleggingen.
Kystrederiene vil imidlertid advare mot en for bratt økning i CO2-avgiften for sjøtransport, fordi det i dag ikke finnes alternative drivstoffløsninger som er kommersielt brukbare. Flåtefornyelsen i nærskipsfarten skjer i dag, og rederiene er svært avhengige av tilgang på kapital. Klimaplanen inviterer til en omstilling og for å oppnå målene må det også brukes positiv stimuli. Sjøtransport har i dag de laveste utslipp per lasteenhet, og burde være en sentral del av løsningen. Vi må derfor ikke stille oss slik at rederier som i dag er gode arbeidsplasser langs kysten, og motivert til flåtefornyelse vil miste både evne og muligheter.
Samtidig med økningen i CO2-avgiften, har veibruksavgiften blitt redusert i de senere år, noe som svekker sjøtransportens konkurranseevne i forhold til veitransport. Dette er svært urimelig, og er i strid med stortingsvedtak om økt godsoverføring fra veg til sjø.
Kystrederiene vil derfor anmode CO2-avgiften for drivstoff må følge kvoteprisen i EU
Slik sikres et avgiftssystem som likebehandler mer, og dermed ikke diskriminerer norske rederi og svekker konkurranseevnen i like stor grad. Kystrederiene anmoder også å etablere et CO2-fond etter modell av NOX-fondet/ forpliktende avtaler om utslippskutt. Rederier som omfattes av avtalen vil da, istedenfor en CO2-avgift, betale en tilsvarende medlemskontingent til fondet. De vil da få muligheten til å søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak.

Teknologi, marked og økonomiske konsekvenser
Kystrederiene vil be Stortinget om å ta hensyn til disse tre faktorene når det kommer til sjøtransport:
Teknologi
Kystrederiene deltar i flere fora som arbeider med flåtefornyelse og bruk av ny teknologi som Grønt skipsfartsprogram, Landstrømsforum, NCE Maritime CleanTech m.m. Samtidig tilrettelegger vi for våre medlemsrederier i flere anbudsprosesser som krever ny og miljøvennlig teknologi. Men det er i dag ingen ferdig løsning som våre rederier kan velge uten betydelig økonomisk satsning og stor teknologisk risiko. Hydridløsninger som LNG/batteri kan gi CO2-reduksjon på rundt 40 prosent. Diesel/batteri gir uttelling for kortere perioder, f.eks. ved manøvrering i havn, ”peak-shaving” og bruk av kraner/gravemaskiner om bord. Hydrogendrift, eventuelt brenselscelle, er ikke utprøvd og må anses å være på eksperimentelt stadium. Det trenger ytterligere teknologisk modning. Biodiesel og –gass innblandet i drivstoffet er isolert sett den enkleste løsning, både praktisk og teknologisk, men krever stor satsning på produksjon og pålitelig leveringsevne.
Slik er situasjonen som rederiene befinner seg i. Enkelte av våre medlemsrederier har oppnådd 15 prosent reduksjon forbruk/utslipp ved optimalisering av forbrenning og skipsdrift, men det er så langt en kommer med dagens teknologi.
Marked
Ifølge TØI-rapport (1729/2019) ble det i 2018 fraktet 38,8 millioner tonn mellom norske havner. Av denne godslengden ble 27 prosent ført med NOR-skip som seiler i kystfart og betaler CO-2 avgift, 14 prosent med NIS-skip som seiler i nærsjøfart, 22 prosent av nordiske og EU-skip og 37 prosent av skip under andre flagg. Våre skip i ren kystfart, som betaler CO2-avgift, står altså for vel ¼ av sjøtransportmarkedet.
Norge er en åpen økonomi og kysten er endel av et europeisk nærsjømarked fra Spania til Kvitsjøen. Norsk skip med økende CO2-avgift seiler således i konkurranse med skip som bunkrer i utlandet og med veitrafikk som får kompensert CO2-avgiften med redusert veibruksavgift.
NOR-skip i kystfart har dessuten mannskap på norske lønns- og arbeidsvilkår og derved vesentlig høyere kostnadsnivå enn utenlandske skip. Å forsterke denne særnorske kostnadsmodellen vil ytterligere svekke vår evne til å utvikle bærekraftige transportløsninger.
Skip har i utgangspunktet de laveste utslipp per lasteenhet. Det ville være beklagelig om vi stiller oss slik at norske skip og rederier ikke vil få noen rolle i denne utviklingen.
Økonomiske konsekvenser
Et vanlig lasteskip på kysten vil ha et forbruk rundt 1,5 millioner liter per år, avhengig av maskinstyrke og utseilt distanse. Her vil CO2-avgften i 2021 utgjøre 2 370 000 kr, stigende til 9 480 000 kr i 2030.
Dagens CO2-avgift tilsvarer omtrent det gjennomsnittlige driftsoverskudd av et skip i kystfart. Vi viser til vedlagte regnskapstall for en gruppe på rederier i bulk- og stykkgodsfart. En økning i drivstoffutgiftene fra nesten 2,5 mill. kr til 9,5 mill. kr. vil ikke være mulig.
En for rask innfasing av økt CO2-avgift også vil presse den norske kystfraktnæringen ut av markedet. Rederier som i dag er gode arbeidsplasser langs kysten og motivert til å satse på miljøgunstige skip vil miste både evne og muligheter til å fortsette. Nasjonen vil miste kompetanse blant aktørene og eierne i en næring som Klimaplanen nettopp utpeker som en del av løsningen. Den norske avgiftsbelastningen og teknologiske satsningen vil da komme utenlandske skip og eiere til gode.
Nærskipsfarten er klar for klimakutt
Kystrederiene er positive til planene om klimakutt, men mener at avgiftsøkningen for sjøtransporten må tilpasses de reelle muligheter for å kunne ta i bruk null/lavutslipps drivstoff.
Hvis ikke, vil CO2-avgiften fremstå som en fiskal særavgift på skip som er seiler i norsk kystfart, med ødeleggende konsekvenser for en næring som ønsker å være en del av det grønne skiftet, men som foreløpig ikke har gode nok teknologiske løsninger.
Forslag til løsning for sjøtransporten
1. Etablere et CO2-fond etter modell av NOX-fondet (andre kompensasjonsordninger/avtaler) Rederier som omfattes av avtalen vil da, istedenfor en CO2-avgift, betale en tilsvarende medlemskontingent til fondet. De vil da få muligheten til å søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak.
2. CO2-avgiften for norsk nærskipsfart må følge kvoteprisen i EU. Slik sikres harmonisering internasjonalt, og et avgiftssystem som likebehandler mer, og dermed ikke diskriminerer norske rederier som bunkrer i Norge og svekker konkurranseevnen i like stor grad.