Den Norske Turistforening – innspill til Klimautvalget 2050
Den Norske Turistforening (DNT) ble etablert i 1868 og er Norges største friluftslivsorganisasjon med ca 300.000 medlemmer. Organisasjonen består av 57 medlemsforeninger med tilknyttede lokallag som har ansvar for til sammen mer enn 550 hytter, 22.000 km med T-merkede stier og 5000 km kvista løyper. DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag.
Vi viser til klimautvalgets oppstartswebinar og forespørsel om innspill på hvordan utvalget bør forstå mandatet, og problemstillinger og tema som utvalget bør behandle.
Av mandatet følger at utvalget skal gjøre en helhetlig vurdering av de veivalgene Norge står overfor for å nå klimamålet i 2050. Utvalget skal se på hvordan dette kan skje på en kostnadseffektiv måte som sikrer et konkurransedyktig næringsliv og effektiv ressursbruk, samtidig som utviklingen sikrer naturmangfold og et bærekraftig velferdssamfunn.
Den Norske Turistforening er av den oppfatning at vi ikke når klimamålene uten betydelig innsats for å redusere forbruket innenfor alle samfunnsområder og uten å stanse det pågående naturtapet. Innenfor reiseliv og friluftsliv betyr omleggingen økt innsats for å stimulere til kortreiste opplevelser, økt bruk av grønn transport, redusert forbruk av utstyr, og tiltak for å redusere inngrep i naturen. Videre er vi opptatt av at overgangen fra fossil-til fornybar energi, skjer med minst mulig negative følger for natur og viktige friluftslivsområder.
Problemstillinger som vi ut fra vårt ståsted mener det er spesielt viktig at utvalget ser på:
-Sammenhengen mellom naturkrisen og klimakrisen, og hvordan natur og klimakrisen gjensidig påvirker hverandre.
-Betydningen arealbruk og nedbygging og forringelse av norsk natur har på de totale klimagassutslippene. Betydningen den norske naturen, myr, skog og fjell har for karbonlagring og hvordan bevaring og restaurering av natur kan brukes både som klimatiltak og klimatilpasningstiltak.
-Potensialet som ligger i uutnyttede fornybare energikilder, slik som berg-/grunnvarme, fjordvarme og havvind og opprustning av eksisterende vannkraftverk, og hvordan utbygging av fornybar energi kan skje slik at vi i minst mulig grad bygger ned natur og forringer vesentlige natur- og miljøverdier.
-Aktuelle tiltak for et lavere energiforbruk, og potensialet for klimagevinst som ligger i energieffektivisering og sparing, både i bygg, industri og produksjon. Eksempelvis gjennom bruk av spillvarme og fjernvarme.
-Utvikling og bruk arealregnskap og beregningsverktøy for klimagassutslipp som verktøy for å nå utslippsmålene.
-Potensialet for redusert forbruk og reduserte klimagassutslipp som ligger i sirkulærøkonomi, og bedre tilrettelegging for dette i lovverket.
Vi ønsker utvalget lykke til med arbeidet og ser fram til utvalgets delrapport i 2022.