1) «Norge sier nei til all ny drilling i Arktisk og vi vil fase ut produksjonen av olje og gass.»

FNs siste klimarapport slår fast at all ny olje- og gassvirksomhet må opphøre. FNs generalsekretær António Guterres mener klimarapporten må bli «dødsstøtet» for kull og fossile brensler.

En rapport fra Carbon Tracker viser at det allerede er vedtatt flere nye olje- og gasslisenser enn hva IPCCs 1,5 og 2 graders scenarier realistisk tillater. Norge må derfor lage langsiktige scenarier for oljeproduksjon innen 1.5 graders-målet. Alle utbygninger som allerede er vedtatt på norsk sokkel må stresstestes mot dette målet. Tildeling av nye lisenser i såkalte umodne områder i Barentshavet må ikke skje.
Norge er allerede verdens 9. største eksportør av klimagassutslipp. For å vise internasjonalt lederskap må derfor Norge bli med Danmark og Costa Rica i initiativet Beyond Oil and Gas Alliance (BOGA).

2) Ja til en storsatsing på havvind
Norge har unike muligheter til å utnytte den kompetansen vi har innenfor olje- og gassbransjen og i leverandørindustrien. Det gjelder også når vi begynner å plugge gamle plattformer som etter hvert tas ut av produksjon. Leverandørmiljøene våre er høyteknologisk industri, som ikke bare er der for å bistå oljebransjen. Utviklingen av moduler, drifting, vedlikehold og utskiftninger over tid av vindparker til havs kan frembringe tusenvis av nye arbeidsplasser. Den industrien vi allerede har må benyttes nå og vi kan ikke vente til markedssituasjonen for olje og gass stenger ned den industrien. Derfor må en egen strategi for norsk havvindsatsing forseres, både med hensyn til vårt nasjonale marked, men også det internasjonale markedet. Planlegging må gjøres i tett samarbeid med fiskerinæringen og ornitologer.

3) Nei til elektrifisering av oljeplattformene fra land
Elektrifisering vil redusere norske utslipp etter gjeldende regler, men endringen i totale utslipp knyttet til produksjonen vil være helt ubetydelig. Den nøyaktige verdien vil avhenge av hvordan gassen som spares på plattformen, anvendes, men ligger sannsynligvis mellom 0 og 3%. Elektrisitet fra fornybare kilder blir mangelvare og bør anvendes på bedre måter, spesielt siden norsk fossilproduksjon må reduseres.
Bruker vi kraft fra vindmøller på land til å elektrifisere norsk sokkel bidrar vi samtidig til naturødeleggelse og klimagassutslipp på landjorda, og gjør hverdagen for norsk fastlandsindustri vanskeligere. Noe vindkraftutbygging på land kan være nødvendig i en ny karbonnøytral hverdag, men skal plattformer elektrifiseres må det primært drives frem ved at selskapene selv bidrar økonomisk til det grønne skiftet, f. eks ved en egen en omstillingsavgift på produserte volumer av olje og gass i Norge. Elektrifisering av norske oljeplattformer bør ideelt sett komme fra havvindmøller.

4) Ja til ekstra klimafinansiering
Norge er en generøs bistandsyter. Men når det gjelder klimafinansiering, er våre 8 milliarder kroner per år kun smuler av våre årlige inntekter fra olje/gass-produksjonen, og fra oljefondet.
Målsetningen med oljefondet vårt var omtanken for kommende generasjoner, og at vi som lever nå ikke skal grafse til oss alle godene. Det må også gjelde utenfor egne landegrenser. En studie for ForUM for Utvikling og Miljø m.fl., utført av Stockholm Environment Institute, anslår at 65 milliarder kroner er et rettferdig bidrag fra Norge til globale klimatiltak. Andre overslag indikerer norske bidrag i størrelsesorden 30 milliarder kroner per år. En mer praktisk måte å gjøre dette på er, i tillegg til bistandsprosenten vår, å innføre en klima- og naturprosent i bistanden, hvor et ekstra beløp tilsvarende én prosent av BNI overføres årlig fra Oljefondet til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland.

5) Ja til arealregnskap
Vi har endret tre fjerdedeler av klodens landareal – dekket jorden med sement, asfalt, gressplener og intensivt jord- og skogbruk. Dette er en like stor risiko for kloden som klimaendringer, i tillegg til at det i seg selv fører til klimaendringer. Derfor trenger vi et nytt natursyn.
Inngrep i natur må kompenseres med å restaurere tilsvarende områder tilbake til natur. Milliardslukende motorveiutbygging må opphøre. Det må føres et arealregnskap i alle landets kommuner. Norge vil fortsette å utvikle metoder for fangst og lagring av karbon med sikte på bruk der hvor det er vanskelig å redusere klimagassutslippene på andre måter. Men viktigere er at vi vil innføre ordninger for mer bærekraftig jord- og skogbruk.