Innspill fra Viken fylkeskommune

Viken fylkeskommune har ambisiøse klimamål, både i Regional planstrategi og vedtatte regionale planer for klima og energi i Østfold og Akershus. Fylkeskommunene og kommunene er avhengige av at kraftfulle klimatiltak skal gjennomføres for å nå egne klimamål.

Viken fylkeskommune er i gang med å lage tre nye regionale planer der klima og miljø skal være tverrgående tema. Regionale planprosesser krever medvirkning fra alle samfunnsaktører i Viken og vi stiller oss gjerne til disposisjon for å diskutere utvalgets arbeid underveis i sammenheng med planprosessene.

Kobling mot bærekraftmålene, planetens tålegrenser og sosial rettferdighet

Fylkeskommuner og kommuner skal legge FN17 til grunn for samfunnsutvikling. I regional planstrategi er dette vedtatt og en tyngdeforskyvning mot planetens tålegrense (klima og miljø) er en viktig føring for avveining mellom sosiale, økonomiske og miljømessige hensyn. Klimautvalget bør i sin vurdering av alternative veivalg se på alternativer som oppnår alle bærekraftmålene med en tyngde på planetens tålegrense. Dette innebærer også å se på aktuelle målkonflikter som kan oppstå på veien til lavutslippssamfunnet, og at disse blir håndtert og vurdert i utredningen.

Alternativene skal også ta hensyn til at omstillingen gjøres på en sosialt rettferdig måte slik at det ikke fører til større ulikhet i samfunnet. Viken er et mangfoldig fylke med mange ulike kommuner og samfunnsgrupper. Det er viktig at alle får eierskap og deltar aktivt i omstillingen til lavutslippssamfunnet og det gir gode levekår og muligheter for alle.

Viken fylkeskommune skal sikre at bærekraftsmålene skal være viktige vurderingskriterier for alle tilskuddsordninger fylkeskommunen utlyser. Alle politiske saksfremlegg som Viken fylkeskommune utarbeider skal også inneholde en konsekvensvurdering av bærekraft. Dette innebærer i denne sammenheng på den ene siden å identifisere effekter av tiltak og aktiviteter som har en potensiell negativ eller positiv påvirkning på bestemte klimamål. Bærekraftskriterier i både tilskuddsordninger og saksbehandling generelt kan sikre at samfunnsutviklingen styres på en helhetlig måte og at klimahensynet blir ivaretatt i alle beslutninger. Viken fylkeskommune oppfordrer til at dette blir vurdert i utredningen.

Metodikk og nasjonale omforente beregninger for å kunne følge utviklingen til lavutslippssamfunnet 2050

For å kunne måle om vi er på rett vei i forhold til alternativene som foreslås er det viktig å samtidig jobbe med omforent beregningsmetodikk og styringssystemer. Dette kan bidra til at også fylkeskommuner og kommuner kan ta i bruk metodikken og måle om de følger ønsket nasjonal utvikling som blir lagt frem av Klimautvalget.

Kommunene har lenge etterspurt raskere tilgjengelig klimastatistikk og felles beregningsmetoder for effekt av klimatiltak. Dette er forbedret gjennom det gode kommunale arbeidet til Miljødirektoratet, men det er fremdeles mangler særlig knyttet til energistatistikk og mer konkret energibruk i kommunene (og fylkeskommunen). Det er også mangel på god og omforent statistikk/indikatorer på indirekte og forbrukerbaserte klimagassutslipp.

Fylkeskommunens og kommunenes rolle

I vurdering av alternative veivalg er det viktig at utvalget ser på hvilken rolle fylkeskommunene og kommunene skal ta. Det er ønskelig med en tydelig ansvarsfordeling som sees i sammenheng med tildelt myndighet og ressurser. Dette gjør det enklere å følge opp nasjonale anbefalinger for kommuner og fylkeskommuner.

Samspillet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå bør også vies oppmerksomhet. I dag er det mange virkemidler som er spredt på ulike sektorer og forvaltningsnivå. En tydeliggjøring av roller og tiltak som bør prioriteres på hvert enkelt forvaltningsnivå, vil gjøre det enklere å se hva som, bør samordnes – og hvor nivåene best kan utfylle hverandre for å nå felles mål. I denne sammenheng er det ønskelig at det blir sett nærmere på hvordan handlingsrommet til kommunene og fylkeskommunene kan styrkes blant annet ved å øke det juridiske handlingsrommet og styrke rollen som samfunnsutvikler innen næring, klima og miljø.

Virkemiddelbruk må tilpasses alternativene for lavutslippssamfunnet
For å vurdere kostnadseffektive alternativer er det viktig at virkemiddelapparatet blir vurdert samtidig og helhetlig. For kommunene og fylkeskommunene er støtteordningen Klimasats og innretningen av Enova spesielt viktig for videre aktivt klimaarbeid. Viken fylkeskommune har tidligere spilt inn at det er behov for en omfattende revisjon av Enovas støttesystemer. Både offentlige og private aktører i Viken, men kanskje særlig husholdninger og mindre bedrifter, oppfatter det som vanskelig å få støtte fra Enova til å gjennomføre energi- og klimatiltak.
For å nå klimamålene må det fokuseres på gjennomføring av storskala omstilling av hele samfunnet. Det holder ikke å legge til rette for forskning, innovasjon og pilotfase, vi må sikre at hele samfunnet er med på en omfattende og rettferdig endringsprosess. I dag fokuserer svært mange av statens virkemidler på de tidligere stadiene av teknologimodenhet – og i begrenset grad på implementering av moden teknologi som vil gi raske kutt i klimagasser. Klimavennlig teknologi har fortsatt en høyere kostnad, og flere fylkeskommuner har måttet bære en svært stor del av denne regninga når de har lagt om til elektriske ferjer og busser, eller installert solceller på offentlige bygg.

Klimasats er her et hederlig unntak og har vært svært betydningsfullt for iverksetting av klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner. En fersk evaluering viser at ordningen utløser kostnadseffektive tiltak med god klimaeffekt og bidrar til økt samarbeid mellom fylkeskommuner/kommuner og privat sektor . Økonomisk drahjelp er viktig og gjennom Klimasats kan fylkeskommunen og kommunene kan bidra til å gjøre langsiktige investeringene og tilrettelegge for nullutslippssamfunnet. Det er svært uforutsigbart for kommunene dersom videreføring av Klimasats kunngjøres fra statsbudsjett til statsbudsjett. Klimasats bør videreføres som en permanent ordning, samtidig som ordningen må bli mer forutsigbar.

Viken fylkeskommune fordeler hvert år om lag 300 millioner kroner i spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Med en søknadssum på ca 1,3 mrd kroner hver år må det foretas en prioritering over hvilke anlegg som skal få tildeling og hvilke anlegg som må søke på nytt påfølgende år. Viken fylkeskommune har igangsatt et arbeid med hensikt å vektlegge bærekraftsmålene slik at anlegg som oppfyller gitte kriterier vil kunne premieres med tildeling av midler. Det finnes ingen overordnede statlige føringer for bærekraftsvurderinger ved tildeling av spillemidler. Dette er et viktig virkemiddel som bør vurderes i utredningen.

Indirekte og forbruksbaserte klimagassutslipp må vurderes på lik linje med direkte klimagassutslipp

For å nå lavutslippssamfunnet er det ikke nok å se på reduksjon av direkte klimagassutslipp. Utvalget bør si noe om hvordan vi skal redusere forbruksbaserte klimagassutslipp også og integrere dette til en helhetlig plan for reduksjon av klimafotavtrykket til Norge.

Klimatilpasning og klimarisiko

Både når det gjelder alternative veivalg og kostnadseffektivitet bør klimatilpasning og klimarisiko inngå i vurderingene til Klimautvalget. Klimatilpasningstiltak bør koordineres med omstillingsarbeidet til et lavutslippssamfunn. En del klimatilpasningstiltak kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser, samtidig som de redusere forurensing og øker det biologiske mangfoldet. I for eksempel landbruket kan tiltak som forbedrer agronomi ha positiv effekt på klimagassreduksjon, klimatilpasning og matproduksjon. Disse tiltakene er også kostnadseffektive. Det må også tas høyde for at generelt sett er forebyggende tiltak mye mer kostnadseffektive enn å rette opp i etterkant.

Hvis man tar høyde for klimarisiko i samfunnsøkonomiske analyser, vil dette ha konsekvenser for hvilke investeringer som sees på som kostnadseffektive og ikke. Tidlig tilrettelegging og omstilling vil kunne gi Norge konkurransefortrinn i fremtiden.

Biogass, el og hydrogen er nullutslippsteknologi for reduksjon av klimagassutslipp for veitrafikk

Veitrafikk er den største kilden til klimagassutslipp i Viken. Viken anser både el, hydrogen og biogass som likeverdige drivstoff i fremtidens drivstoffmiks. Hydrogen og biogass har i tillegg stort potensial hva gjelder grønn næringsutvikling. Dette bør tillegges vekt i vurdering av kostnadseffektive alternativer mot lavutslippssamfunnet.

Nullutslipp assosieres ofte til kun bruk av elektrisitet og hydrogen, og dette begrunnes med at bioenergi er en begrenset ressurs, og kan bidra til at bioenergi-tiltak ikke blir tilstrekkelig prioritert. I tråd med mål om sirkulær økonomi og effektiv ressursutnyttelse, er produksjon av biogass til drivstoff basert på avfall en like viktig prioritering som bruk av nullutslippsteknologi. Biogass er også et drivstoff som kan tas i bruk i dag og vil gi umiddelbar klimaeffekt. Viken fk er enig i at biogass er en begrenset ressurs og ikke kan dekke hele behovet i transportsektoren, men i dag utnytter vi kun en liten andel av de ressursene vi har tilgjengelig. Økt etterspørsel etter biogass vil bidra til økt produksjon, noe som gir reduserte metanutslipp og bedre ressursutnyttelse. Biogassen som vi kan produsere med like god klimaeffekt som el og hydrogen, bør derfor prioriteres på lik linje som el og hydrogen, slik at vi på best mulig måte utnytter alle de ressursene vi har i Norge.

Hydrogen som drivstoff blir ofte omtalt som umoden teknologi. Dette stemmer ikke. Teknologiutvikling på lettere kjøretøy på hydrogen er teknologisk modent, og det finnes flere modeller innen personbiler og varebiler. Markedet for kjøretøyene er imidlertid kommet kortere enn for de batterielektriske og oppbygging av infrastruktur for fylling av hydrogen krever andre grep enn utviklingen av infrastruktur for batterielektriske. Viken fk mener det er like viktig å legge til rette for hydrogendrevne som batterielektriske kjøretøy i personbil- og varebilsegmentet – på samme måte som bensin og dieselbiler deler markedet i dag. Det er grunn til å tro at hydrogendrevne biler dekker behov som de batterielektriske ikke gjør, som rask og tradisjonell fylling, større trekkraft og lengre rekkevidde.

Som eier av kollektivselskapene Brakar, Ruter og ØKT, står kollektivtrafikken for store utslipp i Viken samfunnet. Pr 2021 er det ca. bare 20% av bussene i Viken som er utslippsfrie, basert på Vikens definisjon om at biogass, el og hydrogen er likeverdige drivstoff i fremtidens drivstoffmiks. Viken fylkeskommune har mål om at kollektivtrafikken skal bli utslippsfri innen 2028. Det største hinder for overgang til nullutslipp er høyere kostnader for utslippsfri drivlinje, særlig i de markedene som er umodne. For bybusser er ikke dette en stor utfordring, men for de lengste busslinjene er det fremdeles mindre tilbud av gode løsninger, og usikkert kostnadsbilde. For Hurtigbåt er det knyttet enda større kostnader til omlegging til utslippsfri drift. Fylkesrådet mener det er uheldig dersom merkostnader knyttet til nullutslippsløsningene får en negativ virkning på kollektivtilbudet. I så fall vil utslippsfri kollektivtransport kunne svekke kollektivtransportens konkurranseevne mot personbiltrafikk. Det er viktig at det finnes gode ordninger som muliggjør overgang drivlinjer som er utslippsfrie, uten at kostnadene knyttet til dette skal medføre reduksjoner i kollektivtilbudet.

Forberede næringsaktører på det grønne skiftet regionalt så vel som nasjonalt
I regionreformen ble fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler styrket. Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen ansvar for å legge til rette for et konkurransedyktig og allsidig næringsliv i fylket. Samtidig skal vi gjøre dagens økonomi grønnere og skape grønn konkurransekraft. Næringslivet har behov for tydelige krav og forutsigbare rammebetingelser for å kunne gjøre investeringer i det grønne skiftet. Fylkeskommunene som er regional utvikler innen næring kjenner forutsetningene og bedriftene i fylkene sine godt og kan bidra til kostnadseffektiv omlegging i næringslivet. Det er også viktig å tilrettelegge for små og mellomstore bedrifter og ikke bare de store.

Industrien i Viken står for betraktelige klimagassutslipp, men produserer også mange av løsningene vi trenger i lavutslippssamfunnet. Omleggingen til fossilfri drift er kommet godt i gang blant mange av de større industriaktørene, men det vil bli utfordrende å få redusert utslippene raskt nok hos mange nok. Det er viktig at industriaktørene både i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor får bistand til innovasjon, teknologiutvikling og energiomlegging. Flere aktører i Viken kan bidra til å utvikle og teste løsninger for CCS/U, og siden vi har en betraktelig andel bioenergi er det også mulig å oppnå negative utslipp gjennom bioCCS.

Det grønne skiftet vil kunne medføre økte kostnader for leverandører som må hjelpes i omstillingen med insentiver til å tenke nytt om maskinpark og materialbruk. Det er viktig at etterspørselen i markedet fremover er tydelig og forutsigbart. Innkjøpsmakten må i mye sterkere grad benyttes til å drive den grønne utviklingen. Selv store kommuner eller fylkeskommuner har alene ofte ikke tilstrekkelig «makt» til å påvirke markedene i en grønnere retning. Det vil kreves betydelig sterkere samarbeid, særlig hvis vi skal få på plass nye, innovative løsninger med store investeringskostnader. Staten har sondert mulighetene og interessen hos kommunene om hvorvidt det offentlige skal styrke samarbeidet på enkelte anskaffelsesområder. Det synes som en svært god ide innenfor «grønne anskaffelser».

Jordbrukets rolle som både bidragsyter til det grønne skiftet og reduksjon av biogene klimagassutslipp

Jordbruk er en betydelig næringssektor i Viken og en sentral aktør for overgangen til et samfunn basert på fornybare biologiske ressurser. Samtidig er jordbruket en kilde til klimagassutslipp. Når det gjelder plante- og husdyrproduksjon av sentrale matvarer og fôr, er Viken blant de viktigste fylkene i Norge. Samtidig har Viken stor variasjonsbredde i vekstvilkår, produksjonsformer og eiendomsstruktur.

I tillegg til å redusere klimagassutslipp i denne sektoren er det en rekke andre samfunnshensyn som må ivaretas slik som bærekraftig produksjon, miljøkrav, dyrehelse, selvforsyningsgrad, økonomisk ryggrad hos gårdsbruksbedriftene, bruksstruktur, bosetting, stedsutvikling, arealbruk og kulturlandskap, reiseliv, norske markedsandeler og import, ren mat, matsvinn, kostholdsråd og forbrukernes valg av konsum. Det er viktig å hensynta dette i veivalgene Klimautvalget skal vurdere også når det gjelder vurdering av kostnadseffektivitet.

Det er utslipp fra fossile kilder som er hovedutfordringen når det gjelder klimagassutslipp. Utslippene fra biologiske prosesser i jordbruket er mer komplisert å beregne enn utslippsreduksjoner fra fossile utslipp. Klimagassutslipp og karbonlagring gjennom biologiske prosesser har kompliserte årsakssammenhenger hvor det mangler omforent kunnskap om hvordan og hva man skal måle og rapportere. Klimatiltak som involverer god agronomi, forskning og tiltak innen husdyravl, endring av fôrmidler, bedre grovfôrkvalitet og beitebruk, samt gjødselhåndtering og bruk har stort potensiale for utslippskutt, men blir per i dag ikke bokført.

Det er også store usikkerheter og konsekvenser knyttet til en omstilling av jordbruket knyttet til både konsekvensene av klimaendringer, og klimatiske og dyrkningsmessige begrensinger i Norge. Fylkeskommunen vil peke på at i en så vidt kompleks situasjon må gårdsbedriftenes økonomi styrkes til å tåle omlegginger og vi vil ha tiltro til at staten finner tilstrekkelig økonomisk støtte til det komplekse arbeidet som ligger foran oss.

Arealbruk og karbonopptak- og binding.

All utbygging av grønne areal (skog, myr, dyrka mark), gir utslipp av klimagasser Arealforvaltning har stor betydning for klimagassutslipp og bevaring av naturmangfold. Karbon er lagret i både hav, skog, jord og bygg. Kommunene har et hovedansvar for arealplanleggingen, inkludert arealbruksendringer. Dette bør være et viktig tema for veivalg mot lavutslippssamfunnet.

I Viken utarbeides det et arealregnskap der det etter hvert også vil bli kartlagt karbonrike områder i tillegg til naturmangfold. Utvalget bør vurdere om dette også bør være et verktøy som skal tas i bruk nasjonalt for å måle ivaretakelse av karbonrik jord og skog samt naturmangfold mot lavutslippssamfunnet.

Økt karbonbinding og opptak kan også gi flere grønne næringer og verdiskaping. I Viken er det gode muligheter for dyrking av makroalger (tang og tare). Et spesielt næringsrikt vann i Oslofjorden og Skagerrak, spesielt ytre del, gir gode forhold for dyrking av tare i sjøen i våre kystområder. Taredyrking gir 8 ganger så stor CO2 binding som skog. Her ligger det store muligheter, både i produksjon av tredjegenerasjons biodrivstoff og kortreiste fôringredienser til laks og andre produksjonsdyr.

Bygg med bærende konstruksjoner tre har også betydning for å nå klimamål for indirekte og dels direkte utslipp samtidig som det gir økt grønn verdiskaping. Trevirke binder CO2 som lagres i treproduktet helt til det frigis gjennom nedbrytning eller forbrenning.