Innspill fra Sabima v/ seniorrådgiver Stefan Norris :

Naturens rolle må inkluderes og fremheves i alle analyser, vurderinger og anbefalinger.

Bakgrunn: Naturkrisen og klimakrisen er sammenkoblet på mange områder. Klimaendringene i seg selv øker hastigheten og omfanget av tap av natur og biologisk mangfold. Dessuten rammer en del av årsakene til klimaendringene, som utvinning og produksjon av fossile brennstoffer eller rasering av skog og våtmark, naturen og artsmangfoldet direkte. Samtidig fører tap av natur og økosystemer til forsterkede negative klimaeffekter, som mindre opptak og lagring av klimagasser, mindre beskyttelse mot tørke, flom og avrenning, og økt skadeomfang ved ekstreme værhendelser, jordras og skogbrann.

Det er derfor essensielt at alle vurderinger som utvalget gjør både av årsaker til og effekter av klimaendringer i Norge, og at alle tiltak som foreslås for å hindre eller bremse de negative konsekvensene av klimaendringene, inkluderer og tar stilling til naturens rolle i disse prosessene. Utvalgets analyser, vurderinger og anbefalinger må altså inkludere natur – både når det gjelder konsekvensene for naturen, artsmangfoldet og økosystemene av klimaendringene i seg selv, og konsekvensene for naturen knyttet til de foreslåtte tiltakene.

Tilleggskommentar:

Koblingene mellom natur og klima gjøres nå tydeligere og i større grad i ulike analyser, utredninger, juridiske vurderinger og politikk-utforming i EU, våre naboland og internasjonalt. I EU kan dette sees i forslagene til det nye overordnete klima-rammeverket «Fit for 55», der det konsekvent tas med for alle foreslåtte klimatiltak – fra endringer i skogbruket og vassdragsforvaltning til kvotereguleringssystemet – at disse ikke skal gå ut over det biologiske mangfoldet eller øvrige økosystem-funksjoner. Internasjonalt ser man også koblingene mellom naturkrisen og klimakrisen konsekvent og eksplisitt nevnt i dokumentene, uttalelsene og forpliktelsene fra for eksempel det nylig avholdte klimatoppmøtet COP26 i Glasgow og fra Biomangfoldkonvensjonens COP15 i Kunming tidligere i høst. Vi forventer at Norge – representert her ved Klimautvalget 2050 – ikke bare lærer av disse prosessene, men viser at Norge kan sitte i førersetet når det gjelder forståelsen av og synliggjøringen av koblingen mellom natur og klima, og dermed mellom naturkrisen og klimakrisen. Sabima bistår gjerne med dokumentasjon og argumenter for hvordan dette kan gjøres.

Utvalget må legge opp til tett dialog med og aktiv bruk av relevante fagmiljøer innen artsmangfold, økosystemforståelse og økologi for å kvalitetssikre analysene og anbefalingene som gjøres knyttet til koblingene mellom klima og natur.

Enten utvalget legger opp til å følge EUs linje, eller det legges det opp til en egen ‘norsk’ måte å koble klimatiltak med ivaretakelse og restaurering av landets biologiske mangfold og intakte økosystemer, ber vi om at utvalget involverer og jobber tett med norske fagmiljøer innen artsmangfold og økologi.

Vi ser at sammensetningen av utvalget er tyngre på samfunnsøkonomi, klimagassutslipp, næringsliv og teknologi enn på mer tradisjonell naturfaglig kompetanse, noe som tilsier behov for aktivt samarbeid med fagmiljøer innen artsmangfold, natur og økosystemforståelse.