Svinenæringa mot 2050
Norsvin, 19.11.2021
Svinekjøtt er en næringsrik og bærekraftig produsert matvare. Griser spiser et fôr som er basert på 80 % norske råvarer, og som innen noen år skal være basert på bare kortreiste råvarer, som i hovedsak betyr soyafritt. Grisen er en stor utnytter av biprodukter fra annen næringsmiddelindustri og norsk produsert fôrkorn.
Grisen er den største kjøttprodusenten i Norge, men har bare 46 tusen tonn CO2 ekvivalenter årlig utslipp. Dette er bare 1 % av utslippene fra det norske landbruket, og dette skyldes at grisen har minimal metanproduksjon og god nitrogeneffektivitet. Dette er beregnet slik nasjonale utslippstall skal beregnes, og da er fôrproduksjonen holdt utenfor. Dette er et lavere tall enn miljødirektorat bruker, men er basert på nyeste IPCC metodikk samt et dyreantall som speiler grisens raske tilvekst, som gir færre dager per dyr for å produsere sammen mengde kjøtt.
I Klimakur2030, behandles svinekjøtt som rødt kjøtt, jamfør kostholdstiltaket der, men i klimasammenheng er grisen hvitt kjøtt, tilsvarende fjørfe og fisk. Dette kommer av at disse dyreartene er enmagede dyr med lav metanproduksjon i fordøyelsen.
Svinekjøtt har bare 2.3 kg CO2 ekv. per kg slaktevekt. Her er alle utslipp, inkludert fôret tatt med, slik det skal være når man sammenligner matvarer. Dersom man ser på spiselig andel kjøttprodukter av slaktet og legger til CO2 ekv. fra transport, foredling og emballasje får svinekjøtt 3.2 kg CO2 ekv. per kg kjøtt. Dette er langt lavere enn de tallene som brukes internasjonalt for svinekjøtt. Årsaken til at tallene er lave er at norske griser er verdens friskeste, de har svært høy utnyttelse av fôret og de vokser raskt, og har lavt tap i produksjonen. Svinekjøtt har like eller faktisk også lavere klimagassutslipp enn plante og lab-baserte kjøtterstattere, samt kylling og oppdrettsfisk. Ser vi på protein- og energiinnhold kommer svinekjøttet enda mer gunstig ut.
En profesjonalisering av svinenæringa, samt en stor fremgang på avl har gjort at vi fra 2014 til 2019 har kuttet om lag 1 % klimagasser per år. Dette er inkludert i landbrukets klimaplan, og sammen med en økt satsning på enda friskere gris så skal svinenæringa innfri sin andel av de kutt som er meldt inn til myndigheten for klimakutt fra landbruket mot 2030 på 5 millioner tonn CO2 ekv.
Svinenæringa sine to viktigste klimatiltak som er avl og helse, er tiltak som er akkumulerende. Dvs. at den investeringen som gjøres i dag er noe vi henter gevinst av hvert år i mange tiår fremover. Dette skiller seg fra mange andre klimatiltak som er slik at jobben må gjøres hver dag, eller hvert år. Den jobben som gjøres med å investere i avl og helse frem mot 2030, vil også gi klimaeffekter hvert år frem mot 2050, og vi ser grisens som en svært viktig matprodusent og resursutnytter i årene som kommer. Målet er ytterligere kutt i klimagasser, økt bruk av biprodukter, samt bedret nitrogenutnyttelse og en fullstendig sirkulær økonomi.
Svinenæringa utnytter norske ressurser og er en robust næring med tanke på at den kan levere mat til egen befolkning med de klimaendringen som er forventet at kommer. De råvarene som inngår i kraftfôret, kan vokse med stor variasjon i dyrkingsforhold og klima.
Norsvin har som visjon at en ytterligere styrket dyrehelse skal kutte enda mer klimagasser, og at Norge skal etablere seg som en «Grønn lunge» med beredskap for andre land som trenger husdyr og planter av topp genetikk og topp helse.
Norsvin er et globalt avlsselskap og via vår eierandel i Topigs Norsvin har vi kunder i hele verden og er verdens nest største genetikkselskap på gris. Norsvin griser er verdens ledende innen fôreffektiv og bidrar derfor i stor grad til å redusere det globale utslippet av CO2
Dokumentasjon for beregningsmetodikk og tall som er presentert her å finne her:
The effects of progress in genetics and management on intensities of greenhouse gas emissions from Norwegian pork production – ScienceDirect