Innspill fra: Forbrukerrådet

Forbrukerrådet takker for muligheten til å sende innspill til Klimautvalget. Vi synes det er gledelig at utvalget allerede i en tidlig fase engasjerer organisasjoner og andre relevante samfunnsaktører i arbeidet.

Vi ønsker først og fremst svare på spørsmål utvalget ønsker innspill på, nemlig «hva det er nyttig at utvalget ser på og hvordan nyttige utvalgsrapporter bør se ut.» Vi utdyper gjerne våre synspunkter ytterligere dersom dette er ønskelig, og kommer gjerne med mer konkrete forslag senere i prosessen, basert på vår erfaring og direkte kontakt med forbrukere.

Forbrukerne må med for at vi skal lykkes med klimaomstillingen

Klimapolitikken må spille på lag med forbruker. Forbrukerne ønsker å bidra, men opplever det som vanskelig. Det må bli enklere å ta gode miljøvalg som forbruker. Dette forutsetter målrettete tiltak. Forbrukerrådet mener dette må tydeliggjøres som en integrert del av klima- og miljøpolitikken i Norge.

Forbrukerperspektivet er helt sentralt for at en omstilling til et mer sirkulært og ressurseffektivt samfunn skal lykkes. På overordnet nivå ønsker Forbrukerrådet at utvalget setter forbrukere og deres rolle i omstillingen, høyt på agendaen. Det er estimert at mellom 60 og 80 prosent av den samlede miljøpåvirkningen skyldes miljøeffekter fra produksjon av varer og tjenester – miljøpåvirkningen drives altså stort sett av vårt forbruk.

Flere av de utslippsreduserende tiltakene har en direkte eller indirekte kobling til forbruket vårt. Redusert forbruk og endringer i forbruksmønstre er avgjørende for å oppnå målene både for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige sektorer.

Vi ønsker også å understreke viktigheten av en helhetlig tilnærming, der klima sees i sammenheng med andre miljøutfordringer, som tap av biologisk mangfold, sirkulærøkonomi, overforbruk av naturresurser og overskridelse av planetens tålegrenser.

Forbruksbasert klimaregnskap bør supplere klimastatistikk basert på det territoriale prinsippet

Det er estimert at over 40% av klimafotavtrykket til norske – og flere andre europeiske – forbrukere oppstår utenfor Norges grenser. En stor del av forbruksbaserte utslipp skyldes produksjon av importvarer i utlandet. Vår høye etterspørsel etter forbruksvarer driver utslippene i andre land opp. En helhetlig klimaplan bør derfor også omfatte utslipp som følge av vårt forbruk av importerte varer.

Vi kan bruke klær og tekstiler som et eksempel. Det europeiske miljøbyrået (EEA) estimerer at forbruket av tekstiler i EU er den femte største kilden til klimautslipp, dersom man ikke tar hensyn til hvor utslippene skjer. Kun rundt 25 prosent av tekstilrelaterte utslipp oppstår i EU, resten importeres.  Sektoren havner på en fjerdeplass, når det gjøres estimater på den totale miljøbelastningen. EEA publiserer snart en rapport som viser at det relative miljøfotavtrykket av forbruket av tekstiler stadig vokser.

Den høye belastningen som drives av vårt forbruk blir imidlertid usynlig i klimastatistikken – og omfattes dermed ikke av utslippskuttplanen «fit for 55» av EU.

Eksempelet viser at forbrukere ofte blir usynlige i klimadiskusjonene som pågår både internasjonalt og nasjonalt.

Statistikk som gir et bilde over utslipp fra forbruket vårt er avgjørende for at myndighetene skal kunne komme med målrettede tiltak, og monitorere om disse har god effekt. En forbruksbasert tilnærming synliggjør ikke bare konsekvensene av vårt forbruk, men gir oss noe enda viktigere – en mulighet de fleste av oss ønsker – nemlig det å være en del av løsningen, ikke en del av problemet.

Forbrukerrådet er klar over at utslippskutt basert på det territoriale prinsippet danner hele grunnlaget til den internasjonale klimaarkitekturen. Samtidig mener vi at for å få forbrukerne med i omstillingen, må det usynlige gjøres synlig: vi trenger forbruksbasert klimaregnskap som viser utslipp fra forbruket vårt, uavhengig av hvor utslippene oppstår. Dette synes vi bør supplere den «tradisjonelle» klimastatistikken som utelukkende er basert på utslipp i Norge.

Fire av fem forbrukere ønsker å leve mer bærekraftig – etterlyser bedre merking

Ifølge Opinions undersøkelse «Forbruker og bærekraft 2020» ønsker fire av fem norske forbrukere å leve mer bærekraftig.  Hovedutfordringene, ifølge forbrukerne selv, er at det er vanskelig å vite hva som er mest bærekraftig, og at mer miljøvennlige løsninger oppleves som dyre. Mangel på alternativer er også et av barrierene som blir nevnt i flere undersøkelser om tema.

Ifølge Forbrukerrådets ferske undersøkelse om forbruk og klimautslipp etterlyser 63 prosent av deltakerne bedre merking av produkter. Dersom produktene merkes med samlet klimaavtrykk vil det gjøre det enklere for forbrukerne å ta opplyste, miljøvennlige valg.

For at ikke ansvaret skal legges på forbruker alene må det også stilles strengere krav til produkter og tjenester. Samme undersøkelse viser at syv av ti nordmenn er enige om at myndighetene må stille strengere krav til produkters levetid og reparerbarhet.

Informasjon gjør det mulig å ta opplyste valg, men tilgjengelighet er også viktig

Informasjon fremmer forbrukermakt. Forbruker må sikres mer informasjon om produkters forventede levetid, reparerbarhet og miljøbelastning – for på den måten få bedre mulighet til å ta gode valg – og til å velge bort produkter med kort levetid og produkter som ikke kan repareres. Det vil også bety at det må stilles strengere krav til bruk av miljøpåstander i markedsføring.

Selv om informasjon er viktig, er også pris og tilgjengelighet viktige årsaker til at forbruker ofte ikke velger det mest bærekraftige alternativet. Her står det heller ikke på norske forbrukere. Faktisk viser Forbrukerrådets egen undersøkelse at hele 47 prosent er åpne for høyere avgifter på produkter og tjenester med høyt klimaavtrykk.

Forbrukerrådet mener at politikken må spille på lag og trekke i samme retning – og vi ønsker å utfordre utvalget til å se på hvilke tiltak og/eller kombinasjoner av tiltak som gir store nok klimakutt for at vi skal nå det ambisiøse målet opp mot 2050. Det er viktig at tiltakene tar utgangspunkt i de utfordringene forbrukerne har.

Rettferdig omstilling

Vi mener at det er helt avgjørende at anbefalinger tar som utgangspunkt at det miljøvennlige valget må bli det enklesre og mest opplagte alternativet for alle forbrukere – også de som ikke er opptatt av klima og miljø. Som forbruker er vi forskjellige. Vi har ulike behov og ønsker. Dersom klimapolitikken skal nå ut til bredden av forbrukere, trenger vi ulike løsninger og tilnærminger.

Omstillingen må oppleves som rettferdig av stor del av befolkningen. Hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet, må alle forbrukere inviteres med i dugnaden. Dersom store grupper i befolkningen opplever at de taper som følge av viktige omlegginger, risikerer man motstand som kan føre til at helt nødvendige reformer i verste fall ender med å bli omgjort.

Forbrukerrådet ønsker å utfordre utvalget til å ta stilling til hvordan det sikres at skatter og avgifter utformes på en måte som både bidrar til at det er enkelt, oversiktlig, ubyråkratisk og forståelig både for næringsaktører og forbrukere, samtidig som systemet må bidra til å nå viktige mål, herunder vridning av produksjon og forbruk i en mer miljøvennlig retning.

Synliggjøring av kostnader knyttet til å ikke innføre tiltak

Vi oppfordrer utvalget også til å se på og presentere kostnadene ikke bare fra perspektivet av hva det vil koste å implementere de anbefalte tiltakene, men hva det vil koste å ikke innføre tiltak. Vi mener det er viktig å synliggjøre at vi ikke står mellom et valg om å innføre (kostbare) tiltak og status quo, men at valget står mellom å ta kostnader for klimatiltak og kostnader som følge av å ikke begrense klimaendring.

Bærekraftig finans er avgjørende for å redusere klimaendringene

For at det grønne skiftet skal lykkes er det viktig at finansnæringen er en pådriver for omstillingen. Både private og offentlige pengestrømmer må i større grad vris over til å finansiere bærekraftige og grønne løsninger.

Bankene har spesielt en viktig rolle når det gjelder å formidle kapital på en måte som både kanaliserer økonomiske ressurser til prosjekter og investeringer som medvirker til reduserte klimaendringer og lavere karbonavtrykk, og som også understøtter overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi. Forsikringsforetak har en viktig rolle knyttet til å redusere klimarisiko både for husholdninger og for næringslivet, og pensjonsforetak har et ansvar for å sikre at forbrukere og investorer i større grad kan velge grønne og bærekraftige investeringer.