Innspill fra: Animalia og Matprat

Vi viser til Klimautvalget 2050 sin nettside hvor det bes om innspill om hva utvalget bør se på og hvordan nyttige utvalgsrapporter bør se ut.

 

Animalia AS er Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon. MatPrat er Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og arbeider på oppdrag for norske egg- og kjøttproduserende bønder. Som representanter for kjøtt- og eggnæringen i Norge tar vi klimautfordringene på alvor og støtter regjeringens mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, samt det viktige arbeidet til Klimautvalget 2050 i å utrede hvordan Norge skal nå dette målet.

 

På et samfunnsnivå er det viktig at veien til lavutslippssamfunnet 2050 blir formet på et solid og faktabasert grunnlag som veier flere samfunnshensyn opp mot hverandre og prioriterer tiltak som har en god balanse mellom kost og nytte. Når det gjelder landbrukssektoren kommer viktigheten av dette særlig til syne, og vi ber om at Klimautvalget vil ta hensyn til de norske premissene for matproduksjon.

 

I tillegg til å produsere mat, bidrar også landbruket med en rekke fellesgoder. Det skiller landbruket fra andre næringer. Disse fellesgodene er for eksempel kulturlandskap, biologisk mangfold, spredt bosetting, arbeidsplasser i distriktene og matberedskap. Både matproduksjon i seg selv samt flere av fellesgodene fra landbruket er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål.

 

Jordbruket i Norge står for ca. 9 prosent av klimagassutslippene. Mesteparten av disse utslippene er knyttet til husdyrproduksjon, hvorav halvparten, det vil si ca. 4,5 prosent stammer fra metanutslipp fra fordøyelsen til husdyr. Men i motsetning til klimagassutslipp fra fossilt karbon som har vært lagret i jorden i millioner av år, og som akkumulerer i atmosfæren og blir værende i flere hundre år ved utslipp, er matproduksjon del av et biologisk kretsløp som både tar opp og slipper ut klimagasser. Metan fra husdyr brytes ned etter 12 år og det nedbrutte karbonet tas opp igjen i kretsløpet. Disse forskjellene mellom fossile utslipp og utslipp knyttet til biologiske kretsløp utgjør et prinsipielt og viktig skille som vi håper vil komme tydelig frem i arbeidet.

 

Frem mot 2050 ventes det en befolkningsvekst i Norge på ca. 11 prosent og globalt på ca. 23 prosent. For å sikre nok mat til en voksende befolkning er det derfor avgjørende at alle land, inkludert Norge, jobber for en optimal og bærekraftig utnyttelse av jordbruksarealene. I den anledning er det helt sentralt å ta hensyn til at Norge har den laveste andelen landbruksareal i hele Europa, med unntak av Island. Norge har kun 3 prosent dyrkbart areal, hvorav ca. 2/3 i all hovedsak egner seg til grovfôr, mens om lag 1/3 egner seg til å dyrke korn og andre matvekster. Samtidig er ca. 45 prosent av landarealet godt egnet for utmarksbeite, som kun drøvtyggere kan utnytte til matproduksjon. Husdyrproduksjonen i Norge er derfor avgjørende for å sikre nasjonal matproduksjon. I tillegg spiller den også, som nevnt over, en viktig rolle for å nå flere av FNs bærekraftsmål, herunder:

 

• Mål 2: Utrydde sult
  • Husdyrproduksjon er avgjørende for å opprettholde nasjonal matforsyning og bidrar til matsikkerhet både nasjonalt og globalt.
• Mål 3: God helse
  • Både kjøtt, egg og melk er viktige kilder til næringsstoffer, og bidrar med ca. 60 prosent av proteinene i det norske gjennomsnittskostholdet.
• Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst
  • Primærleddet innen husdyrsektoren sysselsetter ca. 30 000 mennesker og har markedsinntekter på ca. 23 mrd. kroner.
  • Husdyrproduksjon gir også betydelige ringvirkninger utover i verdikjeden. Næringsmiddelindustrien er Norges største industrisektor målt i omsetning, med omsetning på 272 mrd. kroner og sysselsetting på ca. 52 000 mennesker. Etter fiskeri, er kjøtt største sektor innen næringsmiddelindustrien i både omsetning og antall ansatte.
• Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn
  • Geografisk spredt bosetting er avgjørende for bærekraftige byer og samfunn. I Distrikts-Norge er det i all hovedsak kun husdyr som kan utnytte ressursgrunnlaget til matproduksjon.
  • I tillegg til aktiviteten i landbruket og tilhørende foredlingsindustri gir kjøp og salg av varer og tjenester ringvirkninger også for andre næringer lokalt og regionalt.
• Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
  • På grunn av klimatiske og topografiske forhold er det utfordrende å dyrke korn til humant konsum som tilfredsstiller kravene til bakeriindustrien, og det er store årlige variasjoner i andelen som oppnår matkvalitet. Som eksempel brukes den andelen av hvete som ikke egner seg til humant konsum til produksjon av kraftfôr. Tilsvarende inngår også andre biprodukter av planteproduksjon i kraftfôr og bidrar til sirkulærøkonomien. Husdyr utnytter også innmarks- og utmarksressurser som vanskelig kan brukes til andre formål, til å produsere kjøtt, egg og melk.
• Mål 13: Stoppe klimaendringene
  • Husdyrproduksjonen i Norge er ikke årsaken til klimaendringene, og landbruket som helhet utgjør, som tidligere omtalt, om lag 9 prosent av norske utslipp. Norsk husdyrproduksjon kan imidlertid være del av løsningen, uten at det går på bekostning av produksjonen. Siden 1990 har landbruket redusert klimagassutslippene sine med 6 prosent, samtidig som produksjonen har økt.
  • Målrettet forskning, utvikling og implementering av eksisterende kunnskap kan bidra til at både husdyrproduksjonen og landbruket som helhet fortsetter å redusere klimagassutslippene sine, samtidig som produksjonen kan opprettholdes av hensyn til de andre bærekraftsmålene.
• Mål 15: Livet på land
  • Husdyr på beite skjøtter kulturlandskapet som bidrar til å opprettholde det biologiske mangfoldet. Over 500 arter oppført på nasjonal liste over truede arter er avhengig av kulturlandskapet som beiting bidrar til.

 

Med bakgrunn i dette ønsker vi å fremheve noen sitater fra Klimameldingen (Meld. St. 13, 2020-2021), som vi oppfordrer Klimautvalget 2050 til å ta med seg i det videre arbeidet.

 

• På side 11 står det:
  • «FNs berekraftsmål utgjer det politiske hovudsporet for å ta tak i dei største nasjonale og globale utfordringane i tida vi lever i. Oppfølginga av Parisavtalen er grunnlaget for å oppfylle berekraftsmål 13, som gjeld klimaet. (…) For å få framgang og utsleppsreduksjonar må ein òg lukkast med å ta seg av andre omsyn, slik som økonomi, mattryggleik, naturmangfald og klimatilpassing.»
• På side 37 står det videre:
  • «Klimaplanen skal vere i tråd med berekraftsmåla»
• Om bruk av norske ressurser står det på side 100:
  • «Regjeringa vil leggje til rette for auka bruk av norske fôrressursar, irekna utmarksbeite»
• Av det som går mer konkret på landbrukssektoren kan det være nyttig å vise til side 104 hvor det står:
  • «Hovudoppgåva jordbruket har er å produsere mat, og utsleppa frå jordbruket kan ikkje fullt ut fjernast. Regjeringa meiner difor det er rimeleg at jordbruket reduserer klimagassutsleppa sine i mindre grad enn andre sektorar. I lågutsleppssamfunnet Noreg i 2050 vil utsleppa frå jordbruket vere av dei siste utsleppa som er att»
• Til sist ønsker vi å vise til side 124 der det står:
  • «Det er svært viktig at ein ser på heilskapen når ein skal vidareutvikle verkemiddel som skal bidra til reduserte klimagassutslepp frå jordbrukssektoren. Politikken skal utviklast slik at han best tek hand om og balanserer omsyna til dei landbrukspolitiske måla i heilskap, inkludert klima og miljø, matforsyning, berekraft, naturressursgrunnlaget og helse. Det er òg behov for betre kunnskap og praksis for karbonopptaket i jord, jordhelse og berekraftig bruk av jordbruksareala.»

 

Vi ønsker også å vise til energi- og miljøkomiteens flertallsmerknader til Klimameldingen (Innst. 325 S, 2020-2021) der det blant annet blir påpekt følgende:

 

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at kanaliseringspolitikken, med en geografisk produksjonsfordeling, er god klimapolitikk. Hele landet må tas i bruk til matproduksjon, og de lokale ressursene må tas i bruk. Flertallet mener at selvforsyningsgraden må opp, at mer mat må lages på norske ressurser. I Norge har vi lite dyrket mark, bare ca. 3 prosent av det totale landarealet vårt. Derfor mener flertallet det er av stor betydning å sikre et sterkt jordvern.

 

(…) Gradvise og målrettede forbedringer har gjennom mange år økt produktiviteten i kornavlinger, hos husdyr og i skog samtidig som miljøbelastninger er blitt redusert. Det satses på blant annet klimasmart grovfôr og avl på kyr for å redusere produksjon av metan i vom.

 

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil sterkt fraråde det å peke på redusert norsk matproduksjon som en klimaløsning, men heller arbeide for reduserte klimagassutslipp i jordbruket mot 2030 gjennom å redusere utslipp per produserte enhet gjennom forbedret jordbruksproduksjon, i tråd med tiltakene i jordbrukets egen klimaplan.»

 

Videre mener vi også det er positivt at bærekraft fremheves i de skisserte hovedtrekkene for lavutslippssamfunnet i 2050 (Mandat for Klimautvalget 2050, vedlegg 1), der det ene hovedtrekket er at:

 

«Areal, skog og ressursar blir forvalta på ein berekraftig måte som legg til rette for høgt opptak og låge utslepp. Våre areal lagrar karbon og forsyner oss med materialar, mat og energi.»

 

Vi har derfor forventninger til at Klimautvalget 2050 vil gjøre grundige vurderinger for å sikre at veien til lavutslippssamfunnet i 2050 blir i tråd med bærekraftsmålene, og at utvalget anerkjenner den sentrale rollen husdyrene har for å utnytte det særegne ressursgrunnlaget for matproduksjon i Norge.

 

Heldigvis er det mulig å redusere klimagassutslippene også fra jordbruket i Norge, uten at det trenger å bety en reduksjon av mat- og husdyrproduksjonen. Som eksempel var storfepopulasjonen 65 prosent større og antall melkekyr fire ganger høyere i 1939 enn i dag. I samme periode har metanutslippene blitt redusert med ca. 19 prosent, samtidig som storfekjøttproduksjonen nesten har doblet seg og melkeproduksjonen vært relativt stabil. Summen av økt kunnskap og forskning, moderne husdyravl, bedre fôring og ulike teknologiske innovasjoner har med andre ord gitt svært gode resultater frem til i dag. Brukes disse verktøyene målrettet videre for lavere klimagassutslipp er det gode muligheter for ytterligere reduksjon av klimagasser frem mot 2050. Dette har en høy prioritet i landbruksnæringen.

 

Til Klimautvalget 2050 foreslår vi derfor at det ses nærmere på hvordan allerede eksisterende kunnskap samt økt satsning på forskning og utvikling kan bidra til å redusere klimagassutslippene i primærproduksjonen, som samtidig opprettholder norsk matproduksjon.

 

For å bidra til en god balansering mellom klimatiltak på den ene siden og en helhetlig vurdering av bærekraft på den andre, foreslår vi at utvalget ser nærmere på modeller som synliggjør utslippsverdi opp mot nytteverdi. For husdyrproduksjon kan en slik modell eksempelvis inneholde verdier knyttet til ernæringsmessig bidrag, økonomi, innsatsfaktorer, ressursbruk, bidrag til selvforsyning, samt klimagassutslipp.

 

Oppsummert ber vi Klimautvalget 2050 ta med seg dette i sitt videre arbeid:

• At veien til lavutslippssamfunnet 2050 blir i tråd med bærekraftsmålene, herunder matsikkerhet og nasjonal matproduksjon.
• Anerkjenne de norske premissene for matproduksjon, og hvilke muligheter og begrensninger norsk topografi og klima gir vår evne til å produsere mat.
• Anerkjenne landbrukets og husdyrenes bidrag utover selve matproduksjonen, herunder kulturlandskap, biologisk mangfold, spredt bosetting, arbeidsplasser i distriktene og matberedskap.
• Vurdere modeller som ser utslippsverdi opp mot nytteverdi når det gjelder husdyrproduksjon.
• Se FNs bærekraftsmål samlet, for å sikre gode og bærekraftige beslutninger på veien mot lavutslippssamfunnet.

 

Vi stiller gjerne til rådighet for utvalget ved behov, for eksempel med å fremskaffe kilder til ulike fakta og statistikk om husdyrproduksjon og norsk landbruk.

Vi ønsker lykke til med det viktige arbeidet dere har foran dere.