Innspill fra: Trondheim kommune

Vi viser til klimautvalget2050s nettsider og ønske om innspill på hva utvalget skal se på og hvordan sluttproduktene bør se ut. Trondheim kommune har vedtatt en natur- og miljøkrise, jamfør bystyrevedtak (PS 140/19). Videre arbeider vi ved Miljøenheten i Trondheim kommune for tiden med flere kommunedelplaner: naturmangfold, klimatilpasning, samt revidering av klimaplanen. Vi er derfor opptatte av hvordan kommunene kan adressere både klima- og naturkrisen og finne synergieffekter av kollektive tiltak. I kommunen er det stort press på gjenværende naturområder og selv om fortetting av eksisterende boligområder kan være et viktig grep for å hindre nedbygging av nye naturområder, er vi også opptatte av å beholde grøntstrukturer i byområdene både av hensyn til rekreasjon, naturmangfold og klimatilpasning (f.eks. overvannshåndtering).

 

Vi kunne derfor tenke oss at utvalget kunne ha sett på hvilke verktøy kommunene kan benytte seg av for å ivareta ønsket om fortetting, samtidig som vi øker byens motstandsdyktighet mot framtidige klimaendringer. Kan man gjøre endringer i plan- og bygningsloven for å gi kommunene mulighet til å kreve kompensasjon ved tap av naturområder? Hittil har det vært for lett og billig å bygge ned natur uten at man har vurdert langtidsvirkningene og de samfunnsmessige kostnadene. Fra et kommunalt nivå er vi også opptatte av at de rådene klimautvalget gir har en regional oppløsning, det er ikke gitt at det som fungerer i Oslo fungerer like bra i Trondheim. Utvalget kunne f.eks. se hen til bioklimatiske soner.

 

Vi viser til Miljødirektoratets rapport “Naturmangfold og klima” (Miljødirektoratet, 2020) som gjennomgår hovedfunn på tvers av et antall rapporter fra FNs klimapanel (IPCC), det internasjonale naturpanelet (IPBES) og det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Den gir også en oversikt over sammenfallende muligheter for politikkutforming på globalt nivå som er vinn-vinn for klima og naturmangfold med relevans for norske forhold. Blant hovedfunnene er:

 

Å unngå nedbygging av økosystemer, spesielt karbonrike arealer, vil som regel være vinn-vinn tiltak for klima og naturmangfold, med umiddelbar virkning for begge målområder. Restaurering av forringede økosystemer kan gi positive effekter for både klima og naturmangfold, på noe lengre sikt. Bærekraftig bruk av arealer er viktig for både naturmangfold og klima, men bærekraftsbegrepet er ikke entydig definert, noe som er en utfordring.

 

Naturbaserte løsninger generelt kan være kostnadseffektive, og gi vinn-vinn-effekter for klima (inkludert klimatilpasning) og naturmangfold, men krever at det gjøres spesifikke vurderinger for å sikre begge målområder.

 

Vi støtter NINA i at det bør utredes en klima- og naturkur, hvor tiltak for klimatilpasning og bevaring av naturmangfold og naturgoder ses i sammenheng, gir synergier og forsterker hverandre.

Naturbaserte løsninger har ofte flere funksjoner i tillegg til å bidra til klimatilpasning for en spesifikk klimautfordring, mens tradisjonelle løsninger ofte kun har én funksjon. Utvalget bør etter vår vurdering se nærmere på hvordan man i større grad kan ta i bruk naturbaserte løsninger som en del av strategien i å møte klimautfordringene på. Forutsetningen er imidlertid at slike naturbaserte løsninger ikke må gå på bekostning av naturmangfoldet. Naturbaserte løsninger som innebærer etablering eller re-etablering av vegetasjon, eller på andre måter påvirker naturen, kan påvirke naturmangfold negativt dersom man ikke tar spesielle hensyn. De kan påvirke lokale, stedegne, truede arter og sjeldne naturtyper, eller innføre fremmede arter. Menon Economics har sett nærmere på naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Rapporten danner et godt utgangspunkt, men utvalget bør utrede nærmere finansielle ordninger slik at kommunene kan bruke dette som en aktiv del av byutvikling (f.eks. gjennom åpning av bekker, restaureringsprosjekter osv.).

Aktuelle tema med direkte følger for kommunesektoren, som utvalget bør se på:

 

• Statens rammevilkår for å realisere klimakutt i form av regelverk, økonomiske insentiver, samt nasjonale tiltak og virkemidler.
• insentiver for å realisere industriell karbonfangst og -lagring flere steder.
• insentiver som ser på vinn-vinn-effekter for klima og naturmangfold, f.eks. ved å benytte seg av naturbaserte løsninger.
• insentiver for å øke karbonfangst gjennom mer bevaring av karbonrike naturområder, økt skogvern, kutte ut nedbygging av myr etc.
• Se nærmere på hvordan Norge kan oppnå Aichi-mål 15 om å restaurere minst 15 % av forringede økosystemer.
• Vurdere hvordan regelverket kan åpne for å kreve utslippsfrie anleggsplasser, samt handel med energi lokalt.
• Utvalget bør løfte opp og konkretisere verdien av intakt natur, kontra hva verditapet blir i lengden av å fortsette som før med nedbygging av viktig (f.eks. karbonholdig) natur
• Insentiver for elektrifisering av transportsektoren
• Insentiver for å redusere energibruk, siden vi trenger mye energi til det grønne skiftet, samtidig som utbygging av vind- og vannkraft vil gi naturtap både til havs, fjells og i vassdrag. Et regnskap som viser gevinsten av mer energieffektive bygg og en reduksjon i energibehov bør synliggjøres gjennom hvor mye natur man kan hindre blir nedbygd.
• Insentiver til sirkulærøkonomi, for å redusere klimagassutslipp og forbruk av ressurser og natur.
• Utrede hvordan Norge kan redusere drenering og nedbygging av myr.
• Styrke arbeidet med restaurering av våtmark ytterligere både på nasjonalt og lokalt plan (med utgangspunkt i Miljødirektoratets plan for restaurering av våtmark i Norge (2021-2025)).
• Utforme forslag til “karbonavgift til fordeling”, med tanke på regionale og sosiale hensyn. Nødvendige avgifter på f.eks. fossilt drivstoff vil kunne bli mindre omstridt med dette tiltaket, og dermed bygge opp under befolkningens endringsvilje.
• Hvordan kan vi raskere utnytte den kompetansen oljesektoren i dag legger “beslag på” i den grønne omstillingen og hvordan kan universitetsbyene/teknologisentre, herunder
• Trondheim bidra i dette? Her trengs det nasjonale insentiver.
• Klimapsykologi: den norske befolkningens motivasjon for å gjøre små og store tiltak i egen hverdag for å redusere klimagassutslipp, når staten signaliserer “business as usual” i oljesektoren – som globalt er ansvarlig for ca ti ganger større utslipp enn Norges samlede direkte utslipp
• Vurdere et nytt oljefond, som kan bidra aktivt til klimaomstilling i verden, jf initiativ fra Auke Lont, tidligere konsernsjef i Statnett, Harald Norvik og Peter Mellbye, tidligere hhv. konsernsjef og konserndirektør i Statoil (nå Equinor)