Veien mot utslippskutt på mellom 90-95% i 2050 vil kreve stor politisk vilje, effektiv administrasjon og forvaltning, samt balansering av hensyn til sosiale og naturmessige forutsetninger. For å lykkes trenger vi en helhetlig og tydelige plan. WWF ser derfor på utvalgets oppgave som svært nødvendig, og ønsker å levere følgende innspill under for å bidra til utvalgets arbeid. Vi ser frem til å følge utvalgets arbeid og håper vi vil få anledning til å høre mer om utvalgsarbeidet og snakke mer om punktene under i et innspillsmøte.
- Vi må beregne hele intervallet frem mot 95% kutt for Norge
Norges utslippsmål for 2050 er i dag satt som en parameter mellom 90-95% kutt. Det er viktig at vi legger til grunn en realistisk plan som kan ta oss helt frem mot 95% gjennom utslippskutt i Norge, ettersom også EU legger til grunn et nullutslippsmål for 2050. Det er viktig at det for hele tidsperioden fokuseres på kutt i Norge, slik at vi får et reell veikart mot nullutslipp. Tilsvarende som med kvotekjøp bør det heller ikke regnes inn utslippskutt gjennom naturbaserte løsninger som skog.
- Naturforutsetninger må være del av utvalgets utredning.
En klimaomstilling i Norge vil kreve at det bygges mye fornybar kraft og at det i noen tilfeller tas i bruk bioenergi. Flere av disse teknologiene vil kunne ha stor påvirkning på natur og biodiversitet i Norge dersom de ikke brukes riktig. En plan for klimaomstilling i Norge bør derfor se på mulighetsrommet for forskjellige fornybarteknologier og ressursbruk i lys av naturpåvirkning, slik at man kan identifisere de minst konfliktfylte teknologiene og områdene. Samhandling med naturforvaltningen og andre fagmiljøer med tilsvarende ekspertise vil kunne bidra til større legitimitet og aksept for klimaomstillingen i Norge.
3. Utvalget må inkludere langsiktig kostnad og risiko ved fortsatt petroleumsaktivitet
Fremtiden til petroleumsvirksomhet er en viktig faktor som man må ta hensyn til i en norsk klimaomstilling. Dette kommer av flere årsaker. For det første planlegges det nå et rekordhøyt antall utbygninger i årene fremover, som vil bidra til å heve utslippene både i Norge, og globalt. Bansjen ønsker å gjennomføre en elektrifisering av ny produksjon. Dette vil kreve store mengder kraft og vil føre til økte priser og behov for mer utbygd kapasitet eller import fra utlandet. Det må derfor gjøres en helhetlig vurdering av kostnaden ved dette fremfor andre utslippskutt som kan ha en mer langsiktig effekt som eksempelvis i kraftkrevende industri. De høye utslippene som likevel kommer fra petroleumsvirksomheten må regnes inn som negativ eksternalitet, hvor det bør vurderes virkemidler for produksjonsbegrensninger i Norge, både i bakgrunn av våre nasjonale (scope 1,2) og globale (Scope 3) utslipp.
Det finnes i tillegg en makroøkonomisk dimensjon knyttet til oljenæringens bruk av innsatsfaktorer som arbeidskraft og kapital. Vi ber utvalget vurdere hvordan de planlagte investeringsnivåene i petroleumsnæringen vil påvirke mulighetsromme og kostnadsbildet for fornybarløsninger, og vurdere praktiske løsninger for hvordan man kan løse disse.
4. Realistiske forventninger til karbonfangst og negative utslipp må ligge til grunn
Karbonfangst og lagring kan være et effektivt virkemiddel for å kutte utslipp fra prosesser som vanskelig kan la seg elektrifisere, og vil slik sett kunne spille en viktig rolle i klimaomstillingen. Teknologien kan også brukes til å fjerne utslipp fra atmosfæren, gjennom såkalte negative utslipp. Graden av karbonfangst og negative utslipp vil derfor ha stor påvirkning på behov for totale kutt eller over perioder, ettersom det vil kunne medføre behov for mindre kutt i andre deler klimaregnskapet.
Det har som del av IPCC og IEAs scenarioer vært varierende og tidvis høye anslag for slik teknologi, som har vist seg å være for høy gitt lav implementeringsrate, samt store barrierer for total mulig kapasitet for negative utslipp fra eksempelvis bio-CCS, noe som har ført til at man tidligere har undervurdere de nødvendige utslippskuttene. Anslag for slike utslippkutt i Norge bør derfor vurderes nøye, og vektes med tanke på risikoen.
5. Nullutslippsløsninger må prioriteres
Videre er karbonfangst en av flere klimaløsninger som i dag konkurrerer om ressurser. I Norge legger har det blitt lagt særlig vekt på dette ettersom det er tilknyttet petroleumsindustrien, som ser på karbonfangst og blått hydrogen som muligheter for dem til å forlenge sine forretningsmodeller. Felles for disse er at de kun i varierende grad kan regnes som nullutslippsløsninger, da det trolig vil finnes en rekke verdikjedeutslipp. Spesielt er dette tilfellet for blått hydrogen, hvor det trolig vil være vanskelig å nå tilstrekkelige utslippskutt til at det er kompatibelt med en nullutslippsøkonomi. Både blått hydrogen og karbonfangst og lagring vil i noen tilfeller være uunngåelig, men vil i andre kunne konkurrere med direkte elektrifisering på lengre sikt. Det er derfor viktig at man i en helhetlig klimaplan for Norge balanserer investeringer i slike løsninger og det faktiske bidraget til utslippskutt de kan oppnå i Norge, opp mot alternative teknologier, slik at vi ikke bruker fellesskapets ressurser på midlertidige løsninger som kan risiker å være fordyrende for det grønne skiftet. Tilsvarende bør man se nøye på hvordan man kan innrette løsninger som grønt hydrogen, fornybar energi, sirkulærøkonomi og energieffektivisering, og hvordan disse kan innrettes for å sikre nødvendig fornybar kraft og utslippskutt.
6. Mulighetsrommet i det grønne skiftet må vurderes
Norges økonomi er i dag svært avhengig av olje og gass inntekter, som utgjør majoriteten av eksportinntektene. Hurdalsplattformen har derfor satt som mål å lage en plan for diversifisering av norsk eksport. Det grønne skiftet i Norge vil kreve store investeringer i nye løsninger, hvor flere potensielt kan gi store muligheter for Norge. En plan for klimakutt i Norge bør derfor ta sikte på å undersøke hvordan omstillingen best kan innrettes for å skape verdier for fellesskapet. Dette vil bidra til å sikre velferd, sysselsetting og økt konkurransekraft som kan bidra til å redusere de totale kostnadene ved omstillingen.
- Utvalget bør utrede nødvendige politiske virkemidler for å lykkes
Som del av utvalgets arbeid bør man se på hvordan politikken kan innrettes til å nå utslippsmålene. Herunder bør det sees nøye på rollen til tiltak som klimabudsjett og sektorvise klimaavtaler, som begge inngår i Hurdalsplattformen. Tilsvarende som for ikke-kvotepliktig sektor må grunnlaget og kostnadsberegninger for utslippskutt i kvotepliktig sektor utredes, slik at man best mulig kan innrette det politiske virkemiddelapparatet. Herunder bør også mandatet til ENOVA vurderes, samt nye tilleggsvirkemidler som differansekontrakter. I tillegg til energi og næringspolitikk bør utvalget også ta sikte på å se på hvordan arbeidsmarkedspolitikk og utdanning og forskningspolitikken, best kan innrettes for å styrke omstillingsevnen til den norske økonomien.