Innspill til Klimautvalget 2050 – Extinction Rebellion

Extinction Rebellion takker for invitasjon til å komme med innspill til Klimautvalgets arbeid.

Extinction Rebellion er en voksende folkebevegelse som bruker ikke-voldelig sivil ulydighet for å flytte det politiske spekteret mot det vitenskapen konkluderer er nødvendig politisk handling. Vi er en desentralisert bevegelse uten en bestemt politisk plattform, men har likevel relevante innspill som Klimautvalget bør ta til etterretning.

Extinction Rebellion har fire hovedinnspill:
– klimarettferdighet må være kjernen i klimautvalgets vurderinger med mye sterkere inkludering av marginaliserte stemmer;
– klimakrisen må sees i sammenheng med – og likestilles – naturkrisen;
– enhver troverdig klimaplan må kritisere økonomisk vekst fordi økende produksjon og konsum er helt uforenlig for å holde oss innenfor planetens tålegrenser;
– og vi fremmer borgerråd som et verdifullt demokratisk verktøy for å styrke den folkelige legitimiteten i overgangen til nullutslippssamfunnet.

Innledningsvis mener vi at enhver troverdig løsning på klima- og naturkrisen må holde fast ved 1,5-gradersmålet. Noe annet er uakseptabelt. Vi støtter Klimautvalgets mandat til å nå 2050-målet, men utvalgets anbefalinger må tydelig framheve at utslippskutt må skje allerede i dag. Her er vitenskapen klokkeklar. Klimautvalget kan ikke ta utgangspunkt i kostnadseffektive løsninger basert på teknologisk framskritt på 2040-tallet, men må veldig tydelig prioritere utslippskutt de neste årene. Det er våre akkumulerte utslipp som teller for vår klode, da hjelper det ikke å nå 2050-målet hvis vi allerede har oversteget karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet.

Sterkere inkludering av marginaliserte stemmer
Vi er dypt bekymret over berørte parters manglende inkludering i politikkutforming. De som blir mest berørt av klimakrisen må prioriteres framfor profittmaksimerende næringsinteresser. De unge, urbefolkning, og spesielt stemmer fra det globale sør, må bli konsultert og gitt en helt sentral plass i Klimautvalgets kommende analyser og konklusjoner. Klimarettferdighet og reell inkludering må være kjernen i alt utvalget gjør. Vi må sette mangfold og velvære for natur og mennesker, foran profitt og konsum. Hvis utvalget behandler overgangen til et nullutslippssamfunn som et rent økonomisk regnestykke, uten styrkning av marginaliserte sine interesser og rettigheter (f.eks urbefolkning), viderefører utvalget diskriminerende maktstrukturer som undertrykker og utnytter mennesker og natur.

Likestilling av klima- og naturkrisen
Det er særdeles viktig at klima- og naturkrisen behandles likt og ses i sammenheng med hverandre. Krisene står i et skjebnefellesskap, dette er én krise, ikke to. Krisen er forårsaket av det massive økende energiforbruket og vårt materielle overforbruk som vi i det globale nord hovedsakelig er ansvarlige for. En levelig klode er utenfor rekkevidde dersom det fossildrevne energiforbruket som vi har i dag, og som bare ventes å øke, erstattes av fornybar energi, uten å ta hensyn til andre parametere (som avskoging, forurensing, tap av biomangfold) enn bare utslippskutt. Alle parametere som påvirker økosystemer bør tas med i regnskapet når det beregnes hvor mye ‘klimagevinst’ et tiltak gir, for alle tiltak har et fotavtrykk som belaster naturen.

De nye industriene som muliggjør ‘det grønne skiftet’ kan umulig være bærekraftige i et system som drives av evig økonomisk vekst. Mengden av mineraler og andre endelige naturressurser som industriene vil trenge for å kunne opprettholde dagens energibruk, er gigantiske. Økosystemene, som vi mennesker fullt avhenger av, tåler ikke det. Det er uomtvistelig at vårt jag etter vekst, også grønn vekst, vil føre oss mye nærmere irreversible vippepunkter og økologisk kollaps.

Når det skal utredes hvordan et nullutslippssamfunn i Norge kan realiseres, er vi bekymret for at utvalgets mandat har et for ensrettet fokus på BNP. Vi mener utvalget må, snarere enn å snakke seg bort i vinn-vinn-retorikk, vurdere om og når disse ambisjonene er forenelige med å ta vare på naturmangfold og kutte utslipp, og hvorvidt vi på et tidspunkt blir nødt til å velge mellom å holde oss innenfor planetens tålegrenser eller økonomisk vekst. Vår rovdrift på natur og økosystem – drevet fram av dagens system – betyr massive tap for livet på jorden, inkludert oss mennesker. Norge trenger et nytt og solidarisk økonomisk system som kan gi alle – også i det globale sør – et godt liv innenfor planetens tålegrenser. Den økologiske økonomen Timothée Parrique viser eksempelvis hvordan grønn vekst er en illusjon og kommer med konkrete forslag til hvordan et velfungerende samfunn kan se ut når vi beveger oss vekk fra vekstparadigmet (https://tel.archives-ouvertes.fr/tel-02499463/document).

Oppgaven vi står framfor er monumental og krever stor politisk vilje. Ett av Extinction Rebellion sine hovedkrav er at styresmakter må fortelle sannheten om krisen vi står i. Politikere løper fra sitt ansvar når de kun snakker om “muligheter”, “vinn-vinn situasjoner” og teknologiske framskritt. Vitenskapen fastslår at systemendringer – i energiproduksjon, jordbruket, klesindustrien, transportsektoren – er en forutsetning for 1,5-gradersmålet. Klimautvalget må løfte fram det akutte behovet for systemiske endringer og foreslå gjennomgripende tiltak som endrer systemet i en mer solidarisk retning – mindre utnyttelse av mennesker, dyr, natur og en levelig fremtid for kommende generasjoner. I forlengelse av dette ligger behovet for samfunnsmessig tilpasning til klimaendringene som er spesielt viktig i et globalt rettferdighetsperspektiv.

Borgerråd som styrker den folkelige legitimiteten
Extinction Rebellion ønsker å styrke demokratiet med borgerråd. Borgerråd er et demokratisk verktøy som gir mulighet til å involvere vanlige folk i politikkutforming. Extinction Rebellion foreslår at myndighetene etablerer og lytter til avgjørelsene fra et rådgivende, representativt borgerråd (også kalt borgerpanel) for å sikre en rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn. Slike borgerråd har vist seg nyttige for å sikre folkelig forankring og resultert i sterkere klimahandling enn hva politikerne foreslår. Oslo, Bergen og Trondheim kommune har startet pilot-prosjekter for borgerråd, inspirert av erfaringer fra andre demokratiske land som f.eks Danmark, Frankrike, Irland og Canada.

Borgerrådet består av et representativt utvalg som trekkes tilfeldig fra befolkningen. Disse gjennomgår en periode med intensiv opplæring i klima- og naturkrisen fra forskere og interessehavere. Prosessen holdes transparent og tilgjengelig for resten av befolkningen og politikerne må svare for seg om de ikke etterkommer borgerrådets rådgivende forslag.

Vi takker for anledningen til å komme med innspill og ønsker utvalget lykke til med arbeidet. Dere bærer et stort ansvar på deres skuldre.