Innspill fra: Biogass Norge

Biogass er sirkulær og en del av løsningen for å nå klimamålene

Biogass Norge er en interesseorganisasjon for den norske biogassbransjen og brukes som en felles faglig arena for formidling av kunnskap om biogass. Biogass Norge har sekretariatet sitt hos Samfunnsbedriftene.

Under COP26 i Glasgow ble det pekt på at det er særlig viktig å få kontroll over metanutslipp skal vi nå klimamålene. Dette samtidig som vi jobber med å kutte CO2 utslipp. Biogassmarkedet er derfor et viktig marked som vi må jobbe med for å redusere både metanutslipp og CO2 utslipp. Biogassmarkedet er fremtidsrettet og peker seg ut som et marked som myndighetene bør prioritere som et grønt satsingsområde.

Biogass Norge vil med dette komme med kommentarer og forslag til hvordan biogassmarkedet kan utvikles og bli en viktig del av løsningene for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til.

Biogass Norge ber om at følgende tiltak vurderes av Klimautvalget 2050:
• Aksept for biogass som sirkulær og klimasmart energi og drivstoff på lik linje med elektrisitet
og hydrogen. Biogass må likestilles med el og hydrogen i offentlig politikk.
• Kunnskapsbasert politikk som omfatter hele verdikjeden for produksjon og bruk av biogass.
• Behov for tilgang på grønne investeringsmidler til biogassanlegg.
• Videreføring av investeringsstøtten til produksjonsanlegg i Enova slik at det blir flere større anlegg og en målbevisst satsing på ny bioøkonomi gjennom Bionova.
• Utrede en modell for produksjonsstøtte til biogassanlegg for å sikre flere større anlegg.
• Innføring av et tillegg i tildelingskriteriene i Enova for produksjonsanlegg slik at de omfatter et helhetlig CO2 regnskap. Skal vi bli sirkulære er det viktig å legge til grunn effekten ulike investeringer har på CO2 regnskapet.
• Samarbeid med Grønt landtransportprogram for å kartlegge hvor det er behov for fyllestasjoner for biogass og utvide Enovas støtteordning til nye fyllestasjoner. Målet er flere fyllestasjoner langs viktige transportårer for godstrafikken. Hvis dette skal oppnås bør støttesatsen økes og det bør etableres driftsstøtte i oppstartfasen i mindre sentrale strøk.
• Videreføre Enovas støtteordning for tunge biogass-kjøretøy (fra ca. 3,5 tonn totalvekt og oppover). Støttesatsen bør økes til et nivå man har i dag i Sverige. Støtteordningen bør ha lik innretning som Enovas støtte til utslippsfrie varebiler.
• Revidering av drivstoffhierarkiet som benyttes ved offentlige innkjøp av blant annet kollektivtransport. Dette bør speiles i Difis anskaffelsesveiledere og i statens egne anskaffelser. Biogass må vektes på linje med elektrisitet og hydrogen når totaleffekten av C02regnskapet innebærer opptak av C02 (karbonfangst). De sirkulære egenskapene til de ulike energiformene må vektlegges.
• Etablere en egen støtteordning for innkjøp av anleggsmaskiner som benytter biogass.
• Etablere en støtteordning til infrastruktur i havnene for fylling av biogass og legge til rette for verdikjeder som gjøre det mulig å benytte biogass på LNG-skip.
• Videreføring og styrking av støtteordningen for leveranse av husdyrgjødsel til biogassanlegg.
• Følge opp med nasjonale lover og regler som underbygger målene i EUs «Green deal» og «Fit for 55». EU jobber med tiltakspakker som bidrar til å legge til rette for mer biogassproduksjon og samtidig stimulerer markedet for bruk av biogass. Dette må vi møte med like konkurransevilkår i det norske markedet.

Viktig å ta utgangspunkt i hele verdikjeden og den sirkulære økonomien i ny grønn politikk
Biogass er en viktig del av løsningen i vår tids viktigste kamp for reduserte klimautslipp og kan likestilles med både elektrisitet og hydrogen med sine gode klimaegenskaper.
Biogass Norge er opptatt av at politikken som utformes for dette markedet er optimal i forhold til produksjon og bruk. Verdikjeden – fra avfall til biogass, biogjødsel og C02 fangst – utgjør en helhet som må sees i sammenheng. Det er produksjon og utnyttelse av næringsstoffene i biogjødsel og utnyttelsen av C02, som gjør biogassproduksjonen sirkulær og som et egnet drivstoff i kampen for et bedre klima.
Biogass er en fornybar ressurs og må i utviklingen av virkemiddelapparatet betraktes som en varig ressurs. Produksjon og omsetning av biogass er også en fremtidsnæring i Norge og en bidragsyter til grønn vekst.
Biogass produseres av innsatsfaktorer som avløpsslam, matavfall, avfall fra marin sektor, industri — og næringsavfall, samt husdyrgjødsel og biprodukter fra landbruket. Satt i system bidrar produksjonen av biogass, biogjødsel og C02 fangst til direkte og indirekte kutt i C02 utslipp fra avfallssektoren, landbruket og transportsektoren. Sektorene er utenfor kvotepliktig sektor i det nasjonale C02-regnskapet. De klimasterke egenskapene til biogass er dokumentert blant annet ved anlegget til Greve Biogass i Vestfold, Den Magiske Fabrikken. De dokumenterte sirkulære egenskapene er i seg selv et viktig argument for hvorfor det er viktig at staten bidrar med virkemidler for økt produksjon og bruk av biogass. Med rette rammevilkår vil biogassmarkedet også utvikle seg til å bli et økonomisk bærekraftig marked.

Biogass kutter utslipp og utvikler nye industriarbeidsplasser
Tilbake i 2014 la regjeringen frem en handlingsplan for økt produksjon av biogass. Handlingsplanen har gitt resultater og vi har fått en økning i produksjonen de senere år. Politikken har allerede bidratt til kutt i klimautslippene og private aktører og kommunene har i sine produksjonsanlegg tatt i bruk ressursene som avfallsprodukter og avløpsslam er.
I fjor høst åpnet VEAS et av Norges største biogassanlegg på Slemmestad. Kapasiteten til anlegget er 85 GWh og anlegget gir et årlig kutt i C02 utslipp på ca. 15 000 tonn ved oppstart. VEAS eies av Oslo, Bærum og Asker kommuner, men opererer produksjon og salg av biogass som en ordinær kommersiell aktør.
I dag er det i hovedsak norske kommuner som står som eiere av biogassanlegg, selv om oppgraderingsanlegget ved VEAS er finansiert på kommersielle premisser. Noe av bakgrunnen for dette er tilknytningen biogassproduksjonen har til kommunale avløps- og avfallsanlegg. Biokraft i Skogn, Renevo på Stord og Lindum i Drammen er eksempler på produksjonsanlegg som er etablert med privat kapital.

I en spørreundersøkelse til medlemmer i Samfunnsbedriftene fremgår det at 16 kommunale selskaper planlegger nye biogassanlegg eller en utvidelse av eksisterende anlegg. Det planlegges også nye private anlegg.
Samtidig som produksjonen øker opplever aktørene i biogassmarkedet at det ikke er en god nok sammenheng mellom myndighetenes ønske om økt produksjon av biogass og etterspørselen etter biogass. Biogass er foreløpig dyrere enn alternative energiformer og det er derfor behov for tiltak som stimulerer ulike sektorer til bruk av biogass for å løfte markedet. Skal produsentene av biogass tørre å satse videre på nye anlegg er det nødvendig å vite at det er økonomisk bærekraft i slike prosjekt gjennom hele verdikjeden.
Produksjonskapasiteten vil kunne gå betydelig opp de nærmeste årene, særlig i Sør-Norge, om alle planene for nye anlegg realiseres. Hvor mange TWh det er snakk om er fortsatt noe usikkert, men Carbon Limit sitt estimat på ca 2,5 TWh er mulig å nå og vil, når Biokraft og Renevo utvider sine anlegg, overoppfylles. Da gjelder det både for flytende biogass (bio-LBG etter EU sin terminologi) og for komprimert biogass. Sannsynligvis kan produksjonen av biogass om noen år nå et nivå på minst 10 TWh om ressursene utnyttes optimalt, noe Biogass Norqe anbefaler.
Frem til nå har biogass blitt produsert i områder av landet med høy befolkningstetthet. Dette av naturlig årsaker siden hoveddelen av innsatsfaktorene kommer fra avfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. Biokraft sitt anlegg i Skogn viser at ny teknologi for produksjon av biogass, og bruk av avfall fra fiskeindustrien og skogsindustrien, gjør det mulig å etablere biogassproduksjon flere steder i landet.
En positiv effekt av å satse på produksjon av biogass er utvikling av leverandørindustrien. En bedrift som Cambi AS i Asker har utviklet og solgt teknologi som også er eksportert til utlandet og på den måten bidratt til eksport av norsk kunnskap og økt verdiskaping i Norge. Denne type knoppskyting kan det bli mer av om markedet for biogassproduksjon øker i Norge. Det er fullt mulig å se for seg en vekst i arbeidsplasser knyttet til ulike bedrifter i biogassmarkedet om myndighetene tør å satse på å utvikle dette markedet.

Investering i biogass er investering i fremtiden
I Klimameldingen ble det pekt på flere tiltak som vil bidra til mer biogassproduksjon. Enova fremheves som en viktig partner skal vi klare å realisere tiltakene som foreslås. Å investere i biogassanlegg er å investere i fremtiden.

Dagens støtteordninger i Enova har hatt en positiv effekt. Tilbake i 2018 fikk VEAS og Greve Biogass til sammen over 150 millioner kroner i støtte til nye produksjonsanlegg. Dette er industriell produksjon av biogass og anleggene har vært viktige for å oppnå målet om økt produksjon og et utvidet marked. Investeringsstøtten fra Enova bør derfor videreføres for å legge til rette for utvikling av anlegg flere steder i Norge.
Det bør også vurderes om det skal innføres en produksjonsstøtte til biogassanlegg etter modell fra Danmark og som delvis er innført i Sverige. En forutsetning for en slik støtte er at den forsterker produksjonen av biogass.
For å sikre at produksjonen av biogass bidrar positivt i klimaregnskapet bør det stilles krav om et helhetlig CO2 regnskap ved tildeling av midler. Regnskapet bør omfatte hele verdikjeden fra levering av avfallsressurser, produksjon, bruk og nyttiggjøring av biogjødsel og CO2 håndtering i anleggene.
Produksjon av biogass innebærer høye investeringskostnader. Den totale rammen for investeringsstøtte bør derfor dimensjoneres slik at det kan realiseres flere prosjekter i hele landet. Med ny teknologi, og flere næringer som bidrar med avfallsressurser til produksjon av biogass, er potensialet stort.

Tydelig politikk for ressursene som brukes til produksjon av biogass
Økt produksjon av biogass er avhengig av en tydelig politikk rettet inn mot de ressursene som er nødvendige for å produsere biogass. Tar vi utgangspunkt i Carbon Limits anslag (brukt i Klimakur 2030) om produksjon av biogass er landbruket definert som største bidragsyter til produksjonen, etterfulgt av kommuner, fiskeri og havbruk og næringsavfall:
1. Landbruket/skog: 1275 GWh: husdyrgjødsel, halm, prosessavfall skog, kornavrens, frukt og
grønnsaker
2. Kommunene: 731 GWh, matavfall fra husholdningene, avløpsslam.
3. Fiskeri og havbruk: 296 GWh, fiskeslam, fiskeensilasje
4. Næringsavfall/servicenæringen: 147 GWh, serveringsbransjen, matindustri, avfall fra grossist. UCO
Både landbruket, skogbruket, fiskeri og havbruk, avfallsbransjen og avløpsbransjen vil ha mulighet til å levere større volumer til biogassproduksjon om insentivene er tilstede, men da må det legges til rette for dette fra myndighetene sin side. Med rette tiltak kan vi nå ambisjonen om 10 Twh.
Biogass Norge mener politikken som anbefales av Klimautvalget bør omfatte positive insentiver for å sikre leveranser til produksjonsanleggene. Det er nødvendig for å gi biogassproduksjonen et løft.

Landbruket er spesielt viktig for å ivareta det sirkulærøkonomiske
Biogassbehandling av husdyrgjødsel er som kjent en viktig ressurs – og et viktig klimatiltak som bør stimuleres mer. I dag er det kun «Tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg» som er tatt i bruk som produksjonsstøtte. Dagens landbruksavtale sier at husdyrgjødsel støttes med 100 kroner pr tonn. Dette er veldig positivt. Forutsigbarhet i denne type støtteordninger er viktig for å sikre leveranser til biogassanlegg over tid.
Støtteordningen handler om en støtte basert på mengde tørrstoff levert fra den enkelte gård, basert på dokumentasjon utført av biogassanlegget. Ordningen ble etablert som et direkte resultat av utredningsarbeidet i forbindelse med etableringen av Greve Biogass. Tallmaterialet som lå til grunn for ordningen var basert på den merkostnaden som oppstår i biogassanlegget når husdyrgjødsel benyttes som råvare. Husdyrgjødsel har lavt tørrstoffinnhold og lav energitetthet. Dette medfører store investeringer for en lav energiproduksjon. Merkostnaden oppstår altså ikke hos den enkelte bonde, men på det enkelte biogassanlegg. Hos Greve Biogass, som er det eneste biogassanlegget som benytter husdyrgjødsel i industriell skala, må bøndene betale hoveddelen av tilskuddet de mottar, til biogassanlegget.

Ordningen fungerer imidlertid godt og er enkel å administrere slik den er lagt opp i dag, men bør endres noe. Det er en krevende øvelse å skulle fakturere bonden for dette tilskuddet og dette bør derfor endres slik at biogassanlegget kan søke tilskudd direkte. Tilskuddsordningen bør derfor deles opp i to ordninger.
Utnyttelse av bioresten til biogjødsel er avgjørende for en bærekraftig biogassproduksjon. Når denne omsettes som et gjødselprodukt kalles det biogjødsel. Det foregår et betydelig FoU-arbeid i bransjen for å foredle biogjødselen til produkter av høyere verdi. Dette krever industrialisering og selv om man lykkes med god produktutvikling vil det ofte være et rimeligere alternativ å transportere biogjødselen direkte til bonden for lagring og bruk i vekstsesongen slik man gjør ved flere anlegg. For å oppnå maksimal sirkulær økonomi og agronomisk og miljømessig riktig fordeling av næringsstoff, må biogjødselen ofte transporteres langt. I verdikjeden som etableres transporteres husdyrgjødsel tilbake til anlegget med den samme bilen som har levert biogjødsel. Man oppnår altså en tur-retur transport som er meget effektiv inntransport av husdyrgjødsel.
For at biogassproduksjonen skal være sirkulær må alle næringsstoffene i biogjødselen utnyttes til ny matproduksjon. For biogassanlegg som kan avsette biogjødselen direkte til matproduksjon, dvs alle biogassanlegg som ikke benytter avløpsslam, er transport av biogjødsel ut til gårdsbruk en økonomisk merkostnad.

Innovasjon Norge innrettet mot landbruket
I dag er det i all hovedsak landbruket som får støtte til biogassproduksjon via Innovasjon Norge. Biogass Norge mener tiltakene har hatt en positiv effekt, men som for støtten til levering av husdyrgjødsel, så er det viktig å gi bøndene klare insentiver til å bidra for å løfte biogassproduksjonen. Derfor bør Innovasjon Norge benytte ordninger som gir insentiver som bidrar til økte leveranser av husdyrgjødsel til biogassproduksjon, gjerne til større anlegg.

Markedet for bruk av biogass
Markedet for biogass består i dag delvis av kollektivkontrakter styrt av offentlige aktører og delvis av private transport- og industriaktører. De stadig skiftende politiske føringene på hvilke typer energiformer og drivstoff som skal prioriteres og aksepteres av myndighetene medfører stor usikkerhet hos brukerne og potensielle brukere. Det er derfor avgjørende at det i handlingsplanen for biogass legges til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert politikk som har virkemidler tilpasset hele verdikjeden.
Under er det en kort beskrivelse av noen viktige sektorer det er naturlig å bruke politiske virkemidler overfor for å stimulere til økt bruk av biogass, skal vi klare å ta ut nødvendige klimaeffekter.
Tungtransport på biogass må få fritak i bomringen
Ett områdene som peker seg ut som viktig å satse på for å bygge et velfungerende marked for biogass, er tungtransporten. Store aktører som Tine og Asko er villige til å investere i biler som kjører på biogass dersom kostnadene ved å kjøre biogass er likestilt med alternativet, som ofte er diesel. For tunge kjøretøy er elektriske løsninger fortsatt ikke et godt alternativ. Biogass er dermed et foretrukket drivstoff om kutt i utslipp er en målsetting.
Ett virkemiddel som kan benyttes for å gjøre det attraktivt å satse på biogass innen tungtransporten er fritak i bomringen. Dette er gjort med stor suksess for el-biler og kan med fordel brukes for tunge kjøretøy.
Totalt er det i dag over 330 tunge kjøretøy på biogass. Det kan forventes en økning i antall kjøretøy på biogass om det gis fritak i bomringen. Dette innebærer et begrenset inntektstap for bompengeselskapene, men er samtidig et sterkt positivt insentiv for transportørene i valg av teknologi. Den totale samfunnseffekten er klart positiv i og med at tungtransporten er en stor kilde til luftforurensing.
For å sikre at det faktisk er et kjøretøy på biogass som passerer bomringen er det utarbeidet et system som identifiserer kjøretøyet, kjørelengde og fyllested. Det er dermed laget et system som gjør det mulig å identifisere hvert kjøretøy som fyller biogass og være trygg på at det er rett kjøretøy som får rabatten i bomringen.
For distributørene av biogass er det viktig at det finnes støtteordninger for å etablere fyllestasjoner. Det er viktig å komme over kritisk antall fyllestasjoner for biogass slik at de som benytter biogass som drivstoff opplever trygghet i leveransene og at de viktige transportkorridorene har et nødvendig tilbud. Dette er problemstillinger det jobbes med i Grønt Landtransportprogram.

Kollektivtrafikk
Et viktig etterspørselssegment etter biogass har vært de fylkeskommunale kollektivselskapene. Flere fylkeskommuner har gjennom sine anbudsprosesser krevd at en andel av bussene i rute skal benytte biogass. Denne etterspørselen etter biogass har vært viktig for å få i gang nye produksjonsanlegg.
Ved siste anbudsrunde i Viken har Ruter vektet biogass i sine anbud etter en nøkkel som har resultert i at biogass ikke etterspørres. Dette har skapt unødvendige problemer i biogassmarkedet. Biogass er en fornybar og evigvarende ressurs som bør utnyttes best mulig og busser forblir et viktig område for biogass.
For ordens skyld nevnes det at Bergen kommune har lagt opp til en annen strategi, noe som har resultert i flere busser i Vestland går på biogass. Dette bilde er derfor ikke svart/hvitt.
Kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar for å sikre at biogass forblir en del av de klimavennlige løsningene for kollektivtrafikken i Norge, men samtidig er det viktig at staten sender tydelige signaler i sin politikk. Ett virkemiddel staten kan benytte er en revisjon av drivstoffhierarkiet som Difi anbefaler overfor kommuner og fylkeskommuner ved offentlige innkjøp. Biogass må vektes likt med elektrisitet og hydrogen i drivstoffhierarkiet. Isolert sett bør biogass settes øverst i hierarkiet når det kan dokumenteres at biogassen som produseres bidrar til å kutte C02.
Maritim sektor
Gjennom Grønt kystfartsprogram er det jobbet mye med å etablere elektrifiserte fergestrekninger i
Norge. Resultatene er gode og det er ingen tvil om at elektriske ferger har bidratt, og vil bidra, til å kutte C02 utslipp. Samtidig er det noen lengre fergestrekninger som ikke egner seg til elektriske ferger. Da er biogass et godt alternativ. I tillegg vurderer rederier å benytte innblanding av biogass på sine LNG skip på generelt grunnlag. Markedet for bruk av biogass i maritim sektor er i rask vekst og et satsingsområde for bransjen.
Parallelt med økt bruk av biogass i maritim sektor er det derfor viktig å legge til rette for fyllestasjoner i havnene. Det videre arbeidet med Politikken bør derfor omfatte tiltak som støtter oppunder havnene som energihuber.

Industri
Industrien har opplevd en økning i avgiftene på gasser som benyttes i industriproduksjon. Det gjør at noen industribedrifter vurdere å benytte biogass i sin produksjonslinje. Fordi biogass er avgiftsfri er det naturlig for industribedriftene å benytte biogass som alternativ. Avgiftsfritaket er det derfor viktig å opprettholde også for å stimulere til bruk av biogass i flere næringer.

Anleggsmaskiner
I anleggssektoren er det få alternativer til diesel på de større anleggsmaskinene. I tillegg er det på mange anleggsplasser ikke tilgang på el i en tidlig fase. Biogass peker seg ut som et godt alternativ til diesel, men da er det nødvendig å etablere en insentivordning for entreprenørene slik at de velger å investere i anleggsmaskiner på biogass fremfor diesel. Denne støtteordningen bør iverksettes mot anleggsmaskiner som i dag benytter diesel og har høy forurensningsgrad på samme måte som det er stimuleringsordninger for biogasskjøretøy.

C02 til industriell bruk gir karbonfangst
C02 regnskapet er vesentlig som grunnlag i produksjonen av biogass. De unike sirkulære egenskapene i produksjonen av biogass forsterkes av muligheten til å produsere/fange C02 til for eksempel matproduksjon eller til bruk i gartnerier slik de gjør hos Greve biogass.

Skatter og avgifter som virkemiddel
I dag er det ikke avgifter på biogass. Det er en politikk som det er viktig å videreføre. Skatte- og avgiftssystemet må brukes aktivt for å skape klimavennlig adferd. Også på vegne av biogass. Det gjelder for alle ledd i verdikjeden.

Viktig å harmonisere rammevilkårene i Norden og EU
Det er et klart politisk mål i EU, Sverige og Danmark å øke produksjonen av biogass. Både i EU og i de andre nordiske landene betraktes biogass som en viktig del av løsningen for å kutte C02 utslipp.
Biogass Norge vil i et slikt perspektiv peke på behovet for å utforme norske virkemidler som står seg i konkurransen mot EU og de svenske og danske virkemidlene. Vi må ikke ende i en situasjon der særlig de danske og svenske insentivene er sterkere enn de norske. Det vil få en negativ innvirkning på den norske biogassproduksjonen.

Vi kan lykkes om tiltakene som foreslås gjennomføres
Biogass Norge har gjerne en dialog med Klimautvalget om økt produksjon og bruk av biogass. Dette er en voksende industri og en viktig bidragsyter til den grønne veksten vi trenger fremover. Vi har gode forutsetninger for å lykkes med å etablere et velfungerende biogassmarked i hele landet om tiltakene Biogass Norge foreslår gjennomføres.

Men vennlig hilsen
Biogass Norge

Pia Farstad von Hall
Daglig leder