En bærekraftig omstilling må til for å bli et lavutslippssamfunn, og for å nå 2050-målet trenger vi omfattende endringer i det norske samfunnet, forvaltningen, næringslivet og i økonomien. Vi må redusere klimagassutslippene drastisk og raskt, og bevare og styrke naturmangfoldet. Samtidig blir det ingen bærekraftig omstilling hvis den ikke også er sosialt rettferdig. Dette vil kreve store endringer i produksjon og forbruk generelt. Det overordnede målet er å sikre livsgrunnlaget for menneskeheten og andre arter, nå og for fremtiden, innenfor planetens tålegrenser.
UiO vil i denne omgang trekke frem fire hovedmomenter som kan danne utgangspunktet for delrapporter fra utvalget. Vi viser også til UiOs posisjonsnotat til Langtidsplanen: Bærekraftig omstilling: Klima, miljø og energi – Universitetet i Oslo (uio.no)
Utdanning, kompetanse og arbeidsplasser:
Antall nye arbeidsplasser knyttet til fornybar energi spås globalt til å bli flere enn de man mister fra fossilindustrien (se Figur 4.5 på side 158 i IEA-rapporten Net Zero by 2050 – A Roadmap for the Global Energy Sector). Det er ikke gitt at dette er arbeidsplasser som er relevante for de samme arbeidstakerne, eller at arbeidsplassene etableres på de samme stedene i verden. Et helt sentralt poeng for utvalget må være å se på hvordan Norge skal sikre sin del av de nye arbeidsplassene. Dette bør ses i nøye sammenheng med utdanning og kompetansebygging.
Mens dagens kunnskapspolitikk og utdanningssystem i stor grad er bygget på vår kunnskap om fortidens løsninger, må en utdanning for fremtiden i høyere grad sette studentene i stand til å tenke langsiktig og under usikkerhet, til å beregne og diskutere risiko, og til å forutse, analysere og håndtere morgendagens problemstillinger.
Det er studentene som skal leve med konsekvensene av dagens krise. Som UNESCO understreker i sine prinsipper for bærekraftig utdanning (https://unesdoc.unesco.org/ark:/48223/pf0000374802), møtes utdanningene ikke bare med nye krav til innhold, men også til en fornyende pedagogikk der studentene er medspillere som bidrar til å definere utdanningens agenda. Vi må satse på nye og fleksible former for undervisning og livslang læring hvor studentene får mulighet til å bli aktive deltakere i samfunnets omstilling til bærekraft. I tillegg bør vi styrke involveringen av studenter fra langt flere akademiske disipliner, i samarbeid med andre samfunnssektorer, for å finne de gode løsningene.
Forskning og utviklingsarbeid
De siste 10-15 årene har Norge fått til en kraftfull satsing på energi- og klimateknologi. Denne må vi styrke med andre faglige perspektiv og disipliner enn de rent naturvitenskapelige. Teknologi er ikke i seg selv tilstrekkelig for å kunne gjennomføre en bærekraftig og sosialt rettferdig omstilling frem mot 2050. Det er derfor avgjørende å få inn langt flere av de humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektivene i arbeidet med omstilling, og det er viktig å legge til rette for tettere samarbeid mellom de teknologiske og naturvitenskapelig vitenskapene og de humanistisk og samfunnsvitenskapelige. Det må gis rom til forskning som kan styrke kunnskapen om samfunnet og om menneskers levevis, behov og omstillingsmuligheter knyttet til klimaendringene.
Rettferdig omstilling til et lavutslippssamfunn
For å nå klimamålet for 2050 vil en total transformasjon av norsk industri og energisystemet være nødvendig. Det er flere viktige problemstillinger knyttet til sosiale aspekter ved en omstilling til et lavutslippssamfunn, som for eksempel hvordan vi kan skape nye arbeidsplasser for å erstatte de som blir effektivisert bort. Videre kan et ensidig fokus på klima, miljø og ressurseffektivitet gjøre at arbeid mot menneskerettighetsbrudd og dårlige arbeidsforhold ikke blir prioritert eller fulgt opp.
En omstilling av norsk industri til en bærekraftig sirkulærøkonomi innebærer utfordringer, men samtidig også muligheter. Forskning kan og må spille en viktig rolle, ikke bare i teknologiutviklingen, men også for en mer helhetlig forståelse av klima, miljø og energi der mange ulike perspektiver tas inn.
Arealutfordringer og interessekonflikt/naturmangfold
De komplekse sammenhengene mellom eksempelvis klima, energi og miljø gir opphav til ulike utfordringer og også konflikter. Energiomstillingen fra fossilt til fornybart handler også om at arealer er en begrenset ressurs – på land, men også til havs.
Kulturell bærekraft er et annet viktig aspekt koblet til arealutfordringer og interessekonflikt. Spesielt urfolk er utsatt både i Norge og globalt. Et konkret norsk eksempel er hvordan utbygging av vindkraft på land kan komme i konflikt med samenes tradisjonelle forvaltning av naturen. Mange steder er natur- og miljøødeleggelsene kommet så langt at det ikke er nok å bare stoppe endringene, man må forsøke å gjenopprette områdene (rewilding, regeneration).
Videre handler det om å ikke skape store, nye miljøutfordringer, enten det er knyttet til utvinning av materialer/råstoffer til energiteknologien, eller avfallsutfordringer etter endt bruk, som eksempelvis utrangerte batterier eller rotorblader.