Klimapolitikk er industripolitikk. Målet må være at Norge skal ha en konkurransedyktig industri som produserer varer og produkter med lave utslipp. Klimapolitikken må bidra til å skape vekst, og ikke bidra til at virksomheter og aktivitet skal flyttes ut av landet. En god klimapolitikk reduserer utslipp globalt, nasjonalt og lokalt samtidig som den tiltrekker investeringer i eksportrettet lavutslippsindustri til Norge. Det er ingen motsetning mellom å nå klimamålene og økt industriell aktivitet i lavutslippssamfunnet. Da må det bygges på Norges komparative fortrinn og videreutvikling av den kompetansen vi allerede har.
Vi har globale konkurransefortrinn innen prosessering av råmaterialer og metaller, integrasjon i maritim sektor, produksjon og resirkulering av batterier, produksjon av hydrogen, havvind, ny teknologi innen karbonfangst og lagring, etc. Norge har en unik rolle i produksjonen av disse produktene, og er Europas største produsent på ikke-jernholdige materialer med de minste klimaavtrykkene i dag. Konkurrentene er utenfor Europa. Denne posisjonen må ivaretas og styrkes ved å redusere karbonavtrykket og forlenge verdikjedene i landbasert industri. Der andre land bruker fossil energi som innsatsfaktor, har Norge tilgang til store mengder fornybar kraft som kan brukes til industribygging. I tillegg har vi i Norge fordelen av å ha en arbeidsstyrke som er høyt utdannet, teknologisk kompetent og med lang industriell erfaring.
Industrien produserer kritiske materialer og produkter vi omgir oss med i hverdagen. Som forbrukere finner vi industriens produkter i husene vi bor i, bilene vi kjører, toget vi tar til jobben, og verktøy som PC, nettbrett og telefon. Storsamfunnet er avhengig av produkter fra industrien, til kraftproduksjon og kraftforsyning, bygningsmaterialer, veier og til mange andre formål. Produktene inngår i komplekse, globale verdikjeder før de kommer fram til forbrukerne. I lavutslippssamfunnet vil det være økt etterspørsel etter produkter med lite karbonavtrykk i produksjon og ved bruk. Det vil også være økt behov for produkter til produksjon og lagring av fornybar energi. Den norske industrien er godt posisjonert for dette og vil være en viktig del av løsningen og lavutslippssamfunnet i 2050.
Noen uttrykker bekymring for at investeringer i eksisterende klimateknologi gjør at industrien ikke prioriterer nye banebrytende teknologigrep for å nå nullutslipp. Bruk av eksisterende klimateknologi hindrer ikke utvikling og implementering av ny klimateknologi. Det er viktig å satse på utvikling og kommersialisering av nye banebrytende klimaløsninger og utrulling av eksisterende teknologi som gir raske utslippskutt. I FNs klimapanels sjette hovedrapport understrekes det at med mindre vi har umiddelbare, raske, omfattende og
vedvarende utslippskutt vil vi ikke kunne begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Videre sier de at vi vil passere 1,5 grader i løpet av de neste 20 årene med dagens utslippstakt. Dette er en marsjordre til å gjennomføre raske utslippskutt, med tilgjengelig teknologi, parallelt med utvikling av nye banebrytende teknologier.
Europa er det viktigste markedet for industrien i Norge. EØS danner det fundamentale grunnlaget for forutsigbarhet, markedstilgang og investeringskapital. Med utgangspunkt i European Green Deal er det lagt frem en industriell strategi og handlingsplaner for bl.a. sirkulær økonomi, bærekraftig bruk av kjemikalier, kritiske råmaterialer, mv. Europeisk industripolitikk skal sikre omstilling til lavutslippssamfunnet og samtidig opprettholde industriell aktivitet og strategisk autonomi på viktige områder. Rammebetingelsene i Europa endres raskt, og i stort omfang. For at Norge skal opprettholde sin konkurranseposisjon må nasjonale virkemidler være koordinert med og på linje med EUs virkemidler. Industrien i Norge er en del av europeiske verdikjeder og det er viktig at norske rammebetingelser utformes i lys av dette for å sikre konkurransekraften og dermed evnen til å gjennomføre klimatiltak.
I utvalgets mandat slås det fast at NOU skal leveres innen 1. november 2023. Både Norge og EU har pågående prosesser for å fastsette rammebetingelsene for å nå 2030-målene. Norsk Industri mener utvalget primært bør se på perioden 2030 til 2050. Slik kan utvalget bidra til å legge grunnlaget for langsiktig politikkutvikling som sørger for at Norge når klimamålene i 2050. Samtidig er det viktig å ta inn over seg at EU allerede har startet arbeidet med å se på perioden etter 2030. Dette arbeidet er det viktig at Norge tar aktivt del i.
Industrien har utarbeidet veikart for nullutslipp kombinert med økt verdiskaping. Skal vi nå klimamålene kreves teknologiutvikling og store investeringer. Da må Norge fremstå som et attraktivt vertsland. I tiden fremover vil det utarbeides flere klimapartnerskap mellom myndighetene og industrien. Industriens egne veikart vil være utgangspunkt for avtalene som skal inneholde konkrete forpliktelser og virkemidler. Disse skal sikre forutsigbare rammebetingelser og drahjelp for de bedriftene som forplikter seg til utslippskutt i tråd med Regjeringens mål. I den grad avtalene er på plass, bør utvalget se hen til disse.
Sirkulær økonomi er en sentral del av lavutslippssamfunnet og vi støtter ambisjonene om en mer sirkulær økonomi – i Norge og i Europa. Industrien favner bredt og hva som er treffsikre virkemidler innen sirkulær økonomi kan variere mellom bransjer. En fellesnevner mht. virkemidler for sirkulær økonomi i industrien er imidlertid at det må iverksettes en større satsning på sirkulær økonomi i det næringsrettede virkemiddelapparatet. En slik målrettet satsning må legge til grunn et globalt perspektiv, der miljøforbedringer kan realiseres i hele verdikjeden for lavutslippsprodukter. Satsningen må inkludere utvikling og kommersialisering av teknologi som gir reduserte forurensende utslipp fra produksjon, mer miljøvennlige produkter, mv.