EBA – Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg er Norges største bransjeforening for entreprenører. Våre medlemsbedrifter har til sammen 27.000 ansatte inklusive over 1000 lærlinger fordelt på bedrifter over hele Norge.

Bygge- og anleggsnæringen er Norges største distriktsnæring, Norges største fastlandsnæring og en arbeidsintensiv næring som er helt avhengig av et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Næringens 250 000 ansatte og virksomheter er også en vesentlig del av den norske klimaløsningen.

Vi vil med dette komme med noen innspill til Klimautvalget.

I august 2021 kom første del av IPCC sin sjette hovedrapport . Den fokuserer på den vitenskapelige bakgrunnen bak klimaforandringer. Konklusjonen her er enda tydeligere enn før; menneskeskapt global oppvarming er entydig, og effekten av klimaendringer observeres verden over. CO2 reduksjon i bygg og anlegg er en av hovednøklene til å nå klimamålene. Entreprenørene ønsker tydelige og ambisiøse klimakrav til all bygge- og anleggsvirksomhet og at myndighetene stiller ambisiøse klimakrav til alle bygg- og infrastrukturprosjekter.

Bygg har tradisjonelt blitt omtalt som 40%-sektoren, med bidrag på både global energibruk og klimagassutslipp på nær 40%. For Norge blir bildet noe annerledes siden det største elementet i globale klimagassutslipp er bidraget fra energibruk, både direkte og indirekte. Med lave klimagassutslipp fra energibruk blir altså bidraget til bygg i Norge betydelig lavere. Dette forutsetter at man tar utgangspunkt i faktisk forbruk og produksjon av energi i Norge, og ikke gjør marginalbetraktninger eller benytter ordninger på markedsmekanismer på Norges energibruk.

Det andre store elementet i klimabidraget til bygg er materialinnsatsen. Betong og stål bidrar alene til omtrent 15% av de globale klimagassutslippene, hvorav det meste går inn i bygg og anlegg. Byggebransjen har de siste årene gjort en nødvendig vridning bort fra et forholdsvis ensidig fokus på reduksjon av energibruk, til også å inkludere andre element, som miljøvennlige bygge-materialer, utslippsfri byggeplass, vurdering av transportbehov i bruk, egenproduksjon av energi, ombruksstrategier og slutthåndtering. Dette har gjort at man nå har gode muligheter til å gjøre komplette livsløpsbaserte klimagassregnskap for bygg.

Det er behov for å se på det store bildet knyttet til bygg og anlegg i Norge. På enkeltbygg så ser vi at det er store klimabesparende muligheter, men hvordan ser bildet ut når vi ser på totalt aktivitetsnivå?

Ser man på bygg så er det en stadig akkumulering av nye bygg, og spesielt på andre bygg enn boligbygg er det en betydelig økning. Et av de viktigste elementet her (i antall) er økningen av hytter og fritidsboliger, som i perioden 2001 til 2021 øker med nær 100 000 stykker. I et lengre tidsperspektiv så er økning fra 1600 hytter bygd årlig i 1983 til 6 687 nye i 2020. Legger man til at økningen i areal er på nær 50% i samme periode, så er det opplagt at drivere i aktivitetsnivå på enkelte bygningstyper vil påvirke resultat betydelig. Satt på spissen; det hjelper lite med 100 miljøbygg, hvis det bygges 100 ganger så mange bygg med lave klimaprestasjoner.

Nøkkelen til å lykkes med å få redusert klimabelastning til bygg og anlegg er altså å ta lærdommen fra miljøbyggene (beste praksis) og implementere dette i alle bygg, samt også se på de grunnleggende driverne bak økt aktivitet innen bygg og anlegg. Rent teknologisk er det ingenting i veien for svært miljøvennlige bygg. Hva skal til for å få til fullskala beste praksis?

Bygge- og anleggsaktiviteten står for om lag 25 % av de samlede klimautslippene i Norge, når import av byggevarer inkluderes. Å lykkes med effektive klimatiltak i næringen er derfor en viktig del av den totale, norske klimaløsningen. Entreprenørene ønsker strengere klimakrav og mer ambisiøse klimamålsettinger.

Dette gir nødvendig forutsigbarhet for bransjen. Hvilke tiltak som vil gi størst klimaeffekt varierer fra prosjekt til prosjekt og vil utvikle seg over tid. Myndighetenes hovedvirkemiddel bør uansett være å definere tydelige krav og målsetninger til reduksjon av klimagassutslipp i tett dialog med næringen.  Vi håper at det vi peker på av problemstillinger og muligheter for helt nødvendige klimakutt tas inn i arbeidet i Klimautvalget, og at det legges til rette for en dialog med næringen i det videre arbeidet.

 

EBA mener at myndighetene må:

  • stille krav til minst 50 prosent reduksjon i utslipp av klimagasser for alle prosjekter i kommende Nasjonal Transportplan allerede fra 2022.
  • sørge for at store veiprosjekt skal ha egne klimagassbudsjett og tydelige krav til reduksjon i CO2-utslipp i kontraktene.
  • gi kommunene anledning til å stille krav til reduserte klimagassutslipp i alle utbyggingsprosjekter gjennom plan- og bygningsloven.
  • sørge for at det skal stilles miljø-, klima- og utslippskrav til materialbruk og øvrige løsninger i alle offentlige prosjekter.
  • sørge for at det stilles konkrete og reelle krav til CO2-reduksjon til byggteknisk forskrift på minimum, samt at det i veilederen tydelig beskrives en opptrappingsplan for ytterlige CO2-kutt mot 2030.
  • gjøre Norge til et foregangsland for ombruk av bygg. Regelverket skal gjennomgås med mål om å redusere avfall fra bygg og anlegg med 50 prosent innen 2030 og tilsvarende øke gjenbruk fra bygg og anlegg med 50 prosent.
  • fremme et eget tillegg til byggteknisk forskrift for å gjøre det enklere å rehabilitere, slik at det rives mindre.

 

Store bygge- og anleggsprosjekter er komplekse i mange former, og tilgang på rett og tilstrekkelig kompetanse i de ulike fasene er avgjørende. Offentlige investeringer utgjør en svært viktig del av markedet for norske entreprenører og trygger grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i hele landet.

Vi håper at de innspillene vi her har gitt på vegne av bygg-, anleggsentreprenørene er nyttig som et første innspill til arbeidet i Klimautvalget, og ser frem til mulighet for å komme med ytterligere høringsinnspill

Vi bidrar gjerne med utfyllende informasjon på de enkelte forslagene dersom det er behov for dette.