Energi Norge – innspill til Klimautvalget 2050
Energi Norge takker for muligheten til å sende innspill til klimautvalget. Samarbeid er en nøkkelfaktor for å lykkes med det grønne skiftet.
Energi Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, som representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi og varme i Norge. Våre 300 medlemsbedrifter står for nesten all kraftproduksjonen og sørger for daglige leveranser til cirka 90 prosent av strøm- og nettkundene i Norge. Vår visjon er at Norge skal ta en global lederposisjon som det første fornybare og fullelektriske samfunnet i verden. Medlemmenes oppdrag til oss er å fremme fornybarnæringens konkurranseevne, for å øke norsk verdiskaping.
Energi Norge forstår at det utvalget ønsker av innspill i denne runden, særlig er hvordan mandatet skal tolkes, hvilke prioriteringer som bør gjøres og hva delrapport og sluttrapport bør inneholde. Det haster å få omsette kunnskap til handling
Overordnet anbefaler vi at
- 1,5-gradersmålet legges til grunn.
- leveransene utvikles på en måte som skaper rom for tilpasning til nye politiske virkeligheter, f.eks. regjeringsskifter og endringer i prioriteringer f.eks. mellom innenlands utslippsreduksjoner og kjøp av kvoter.
- delleveransen forsommeren 2022 inneholder raskt implementerbare tiltak og virkemidler som bidrar til å nå 2030-målene.
- sluttleveransen inneholder ev. justering av kurs etter delleveransen og i den grad det er mulig konkrete anbefalinger for veien mot 2050.
- utvalget bidrar til rask implementering av EU-politikk på energi- og klimaområdet.klima-, energi-, og næringspolitikk sees i sammenheng.
- Utvalget leverer anbefalinger som korresponderer med muligheter som ligger i strømnettet og som korresponderer med anbefalinger fra strømnettutvalget
- utvalgets anbefalinger til utslippskutt tar i betraktning ikke kun tiltakskostnader, men også hvorvidt et tiltak eller område innebærer særlige muligheter for næringsutvikling.
- utvalget foreslår tiltak som kan demme opp for motstand mot klimapolitikk som kan oppstå f.eks. som konsekvens av uforholdsmessige kostnader for husholdninger eller bedrifter.
Energi Norges anbefaling til del- og sluttrapport
Energi Norge mener at det nå finnes et godt kunnskapsgrunnlag. Vi anbefaler at utvalget sammenstiller, og setter dette i system, og fokuserer på det som kreves av konkret handling. Vi advarer mot at det gis anbefalinger som er for generelle og overordnede til å kunne settes i virke. Energi Norge mener derfor at del- og sluttrapport bør inneholde konkret hva som må være på plass når for å nå henholdsvis 2030- og 2050-målene. Energi Norge anbefaler at rapportene gir konkrete råd til en helhetlig «pakke» med virkemidler og kompenserende tiltak.
Selv om perspektivet er 2050-målet, er det i inneværende tiår verden må gjøre den største innsatsen. Tempoet til nå er altfor lavt til å nå målene i 2030. Utvalget bør raskt sette søkelys på konkrete
veivalg og tiltak for å nå 2030-målene. Vi mener dette må foreligge allerede i delrapporten som er annonsert å komme før sommeren ’22. Der bør det kunne foreslås raskt implementerbare tiltak – hva som skal skje i dette tiåret. Sluttrapporten kan om nødvendig foreslå justeringer med tanke på grep frem mot 2030, men implementering av grep som bidrar til å nå 2030-mål kan ikke vente til 2023.
Strømnettutvalget/Nakstadutvalget jobber paralelt med Klimautvalget og har sin sluttleveranse på forsommeren 2022. Siden elektrifisering er det viktigste klimatiltaket er det avgjørende at klimapolitikk og nettutvikling sees i sammenheng. En viktig suksessfaktor er at klimautvalget og strømnettutvalgets anbefalinger korresponderer – en anbefaling fra klimautvalget om utslippskutt i en bestemt sektor eller geografi må gjøres basert på kunnskap om at det er nettmessig mulig.
Styrke klimasamarbeidet mellom Norge og EU
Vi mener det er avgjørende å sikre, men også utvikle klimasamarbeidet med EU. Energi Norge mener dette bør ha en særlig høy prioritet i utvalgets arbeid. Vi anbefaler at klimaavtalen med EU oppdateres og utvides, slik at oppdatert regelverk, men også flere relevante klimareguleringer tas inn i EØS-avtalen via avtale og protokoll 31. Vi har ikke tid til EØS-etterslep. Dette fører til usikkerhet i rammevilkår for næringslivet, som vil sinke omstillingstakten og begrense Norges i utgangspunktet gode posisjon.
Behov for tilpasning underveis
1,5 graders-målet i Parisavtalen må ligge til grunn for utvalgets arbeid. Etter Parisavtalen skal utslippsmålene reflektere landets «høyest mulige ambisjon», og klimamålene skal oppdateres hvert femte år. Utvalget bør derfor i sitt arbeid ta høyde for endringer i eksisterende målsettinger. For eksempel er målet for kvotepliktig sektor i klimameldingen allerede utdatert, da klimaavtalen med EU baseres på EUs gamle klimamål for 2030. I tillegg er både netto null i 2050 samt 55 % kutt nevnt i omtalen av klimapolitikk i Hurdalsplattformen. Endringer skjer raskt, og det er behov for planer som kan tilpasses endringer f.eks. i politisk virkelighet.
Det er også behov for å peke på tiltak som kan settes i verk relativt raskt ved endringer i f.eks. husholdningers økonomiske situasjon. Siste tids store endringer i strømpriser har blitt møtt med permanente og midlertidige avgiftsreduksjoner. Dette er velegnet for å demme opp mot motstand mot klimapolitikk, men kunne høsten 2021 gjerne ha kommet tidligere og vært kraftigere.
Et konkurransedyktig næringsliv
Konkurransedyktig næringsliv og nye arbeidsplasser er avgjørende for å lykkes. Vi har eksisterende næringer i dag med utslipp som må bort og som har behov for støtte til dette. Norske bedrifter har gjerne høyere CO2-kostnader enn mange konkurrenter i utlandet, noe som i utgangspunktet er positivt. Mulighetene for støtte til omlegging må være langsiktige og forutsigbare og bidra til at bedriftene ser en fremtid for sin virksomhet i Norge – dermed bør det signaliseres i nær fremtid hvilke muligheter som vil finnes for både investeringsstøtte og differansekontrakter. Dette bør være en del av delrapporten som leveres på forsommeren 2022.
Omstillingen skaper også muligheter for å utvikle nye verdikjeder og næringer. Klimapolitikken bør ha som mål å bygge oppunder disse mulighetene. Muligheter innen CCS, hydrogen, maritim transport er velkjente. Innen disse tre segmentene plasserer Klimakur 2030 utslippskutt i kostnadsspennet over 500 kr/tonn – altså finnes kutt som utelukkende ut fra et kostnadsperspektiv bør komme før i tid. At disse (og andre) utslippskutt også byr på store næringsmuligheter må tas med i vurdering av hvilke kutt som bør gjøres når.
Vi vil også trekke frem det betydelige potensialet som ligger i å utvikle et moderne, fornybart energisystem som utnytter fleksible ressurser på en kostnadseffektiv måte. Grønne elektriske verdikjeder-prosjektet peker på dette som en potensiell betydelig eksportnæring. Samtidig vil det å utvikle et moderne energisystem i Norge bidra til å holde kostnadene for den norske klimagassomstillingen, særlig kostnader til nett og infrastruktur, nede. Dermed er utvikling av et moderne energisystem en viktig brikke i en vellykket omstilling.
Bærekraft i hovedfokus
Anlegg for produksjon og overføring av kraft medfører påvirkning av natur og areal. FNs naturpanel melder at naturmangfoldet aldri har vært så truet som i dag og at hovedgrunnene er menneskeskapte. Klimaendringene og arealbruk er blant de fem hovedgrunnene. Vi har et omfattende og godt system for konsesjoner for utbygging og drift av energianlegg i Norge som sikrer transparente prosesser og involvering. Likevel kan nyetablering være kontroversielt og det tar lang tid å utvikle nye kraftanlegg. Det er viktig at beslutninger om arealendringer er basert på et godt kunnskapsgrunnlag. Utvidelse og etablering av naturfaglig kunnskapsgrunnlag tar tid og vi har dårlig tid om klimamålene skal nås. Vi anbefaler derfor en vurdering av mulighetene og behovet for nasjonal kartlegging av naturmangfold slik at det eksisterer et bedre grunnlag når ny kraftproduksjon og nytt nett skal etableres. En slik kartlegging er omfattende og vil ta tid, men er viktig i et 2050-perspektiv.
På kortere sikt er det vesentlig at eksisterende kunnskapsgrunnlag, som for eksempel underlaget for Nasjonal ramme for vindkraft, blir benyttet både av myndighetene og tiltakshavere. Vi anbefaler også at det legges opp til at konsesjonsmyndighetene skal gi bedre veiledning og raskere avklaring av utredningsomfang for nye tiltak. For raskere utvikling av ny fornybar kraftproduksjon bør man også se på mulighetene for raskere avklaring av om natur- og miljøverdier i området er forenlig med nyetablering. En slik screening kan bidra til at man unngår å bruke tid og ressurser på prosjekter som uansett ikke blir realisert.
Bedre utnyttelse av fjernvarme
Det norske fjernvarmesystemet leverer utslippsfri energi i de områdene det finnes et fjernvarmenett. Dette er en ressurs som kan utnyttes bedre enn i dag. Fjernvarme er også en fleksibel ressurs som kan bidra til å avlaste strømnettet. Det er for lite kunnskap om utnyttelse av spillvarme/gjenbruk av energi. Denne koblingen mellom energi og sirkulærøkonomi er bl.a. helt sentral i EU-kommisjonens EU Strategy for Energy System Integration.
Behovet for en helhetlig strategi
Det er bred enighet om at det norske samfunnet må elektrifiseres dersom vi skal klare å utvikle ny grønn industri og nå våre klimamål.Men det mangler en helhetlig tilnærming til disse komplekse problemstillingene. Mange store beslutninger må koordineres på tvers av sektorer i det offentlig og i det private. Derfor har Energi Norge lenge ment at Norge trenger en elektrifiserings- eller omstillingsstrategi. Vi er derfor veldig glade for at Klimautvalget 2050 skal se nærmere på en helhetlig plan for å nå klimamålene. Energi Norge mener at det er viktig at det først tas tak i hvordan Norge skal nå sine mål i 2030. Det er nå vi har handlingsrom.
Vi mener at en nasjonal elektrifiserings-/omstillingsstrategi må belyse følgende, og vår anbefaling er at utvalget fokuserer særlig på:
- Hvordan sikres rask og rettferdig innfasing av nullutslippsløsninger på en måte som gjør omstilling attraktivt for forbrukerne, aktiverer kunder og sikrer kontinuerlig sosial aksept?
- Hvordan sikres tilstrekkelig, lønnsom kraftproduksjon?
- Hvordan sikres energiinfrastruktur til nye behov raskt nok og på en mest mulig kostnadseffektiv måte?
- Hvordan kan Norge skape ny og i hovedsak eksportrettet næringsvirksomhet knyttet til produksjon, transport og forbruk av elektrisitet, hydrogen og ammoniakk?
Energi Norge har konkrete forslag på hvordan flere av disse problemstillingen kan løses, men det er viktig at elektrifiseringsstrategien er bredt forankret. Vi presenterte i Fornybarbarometeret høsten 2021 noen av de løsningene som vi mener bør være en del av en nasjonal elektrifiseringsstrategi. Fornybarometeret oppdateres to ganger i året, og neste gang i mars 2022.
Energi Norge har i Fornybarometeret regnet ut at Norges fornybarandel er 50,4 % i 2021. For å nå 2030 målene må vi komme oss opp på rundt 80 %. Dette er helt sentralt. Vi anbefaler at utvalget legger stor vekt på å foreslå konkrete effektive tiltak og virkemidler som kan få Norge fra 50,4 til 80 % på 8 år.
Se for øvrig Energi Norges anbefalinger til den nye regjeringen om utarbeidelsen av en helhetlig strategi for elektrifisering som blant annet bidrar til oppnåelse av norske klimamål her: https://www.energinorge.no/publikasjoner/rapport/2021/fornybarometeret-host-2021/energi-norges-rad-til-en-ny-regjering/