Innspill til Klimautvalget 2050

Vi takker for et informativt webinar om Klimautvalget 2050 sin oppstart, og vil med dette komme med innspill fra Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel i Norge. Helhetlige miljømerker kan gjøre omstillingen til lavutslippssamfunnet enklere på en rekke områder.

Kort sagt mener vi at klimautvalget 2050 bør:
• Legge et helhetlig bærekraftperspektiv til grunn
• Bidra til utvikling av felles metode for beregning av klimatall
• Legge økt vekt på tiltak som kan få forbrukere og profesjonelle innkjøpere til å redusere sin klimabelastning

I innspillet gjør vi kort rede for de tre punktene. Vi stiller selvsagt gjerne til videre dialog med utvalget når dere måtte ønske det.

**
Fakta om Svanemerket
Svanemerket er det offisielle miljømerket i hele Norden, og EU Ecolabel er det samme i Europa. Miljømerking Norge forvalter begge merkeordningene i Norge.

Svanemerket stiller strenge krav relatert til klima, i tillegg til krav til naturmangfold, kjemikalier og sirkulær økonomi. Den helhetlige arbeidsmetodikken sikrer at de strenge klimakravene ikke går på bekostning av andre viktige områder og at hele livsløpet til produkter og tjenester fra råvare i naturen, via produksjon, bruk og gjenbruk blir tatt hensyn til.

Svanemerkets krav strammes inn hvert tredje-femte år. Da må alle som vil beholde merket søke på nytt, og dokumentere at de også oppfyller de nye kravene.
Svanemerket stiller strenge og absolutte krav og legger vekt på god dokumentasjon og kontroll. Alle krav og kostnader ligger åpent tilgjengelig på svanemerket.no, og det er åpne høringer på nye og reviderte miljøkrav. Alle produksjonsstedene mottar kontrollbesøk fra Svanemerket – uansett hvor i verden de ligger.

Merkeordningen er en del av forbrukerapparatet (sammen med Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet), og får 10 millioner kroner i driftstilskudd over Barne- og familiedepartementets kapittel i statsbudsjettet. I 2021 og 2022 får vi også 4 millioner kroner fra Klima- og miljødepartementet for å gjøre Svanemerket mer kjent som verktøy i sirkulær økonomi. Dette inkluderer arbeid med miljøkrav i offentlige anskaffelser.
Resten av driften finansieres av avgifter produsentene betaler. Ordningen drives non profit.

I dag er det ca. 30 000 svanemerkede produkter på det norske markedet. Det er stor bredde i hva som kan sertifiseres: Stearinlys, papir, klær, rengjøringsmidler, kremer og såper, kontormaskiner, hoteller, hele bygg, bygningsplater, maling, lim, gulv, dører, vinduer, vaskerier, trykkerier, kantiner og investeringsfond.

**

1) Klimautvalget 2050 bør legge et helhetlig bærekraftperspektiv til grunn

Klimakrisens alvor og det hastverket vi nå har med å kutte utslipp, kan føre til jakt på kjappe løsninger som leverer på én faktor: lavt utslipp av CO2. Men selv om det haster, er det svært viktig at klimatiltakene ikke forverrer noen av de andre miljøproblemene vi har. Både tapet av naturmangfold, utbredelsen av miljøgifter og behovet for en sirkulær økonomi er utfordringer vi raskt må finne løsninger på – samtidig som utslippene av klimagasser skal ned.

For å bruke et eksempel fra hverdagen: Det er mulig å lage tøyvaskemidler som vasker klærne rene i iskaldt vann, noe som vil redusere energibehovet og dermed klimabelastningen til klesvask. Potensielt sett kunne noe slikt gi betydelige utslippskutt, men for å lage et så «effektivt» vaskemiddel måtte produsenten brukt svært sterke kjemikalier som både ville true helsen til forbrukerne og det biologiske mangfoldet i vannmiljøet som vaskekjemikaliene til slutt renner ut i.
Når utvalget skal vurdere tiltak for klimakutt, er det derfor viktig å legge et helhetlig perspektiv til grunn, og å unngå burden shift.

Scope 3 må med
Vårt forbruk er svært høyt. Det gjelder både det private forbruket, og det øvrige forbruket i offentlig sektor, næringsliv og industri. Dette gjør også potensialet for utslippskutt stort.

I dagens klimadiskusjon er det lite oppmerksomhet rundt indirekte utslipp fra materialer og produkter vi anvender her, men som er produsert et annet sted. Hittil har vi som samfunn hatt fokus på de direkte utslippene vi står for. Vi mener imidlertid det er svært viktig at vi også beregner og retter oppmerksomhet mot de indirekte utslippene som følger av forbruk av varer og tjenester.

Helhetlige miljømerker («miljømerking type 1» i ISO-terminologi) stiller krav helt tilbake til starten på verdikjeden – uansett hvor i verden produksjonen foregår – og er derfor et av få virkemidler som også har effekt utenfor landets grenser. Miljømerking er et nyttig verktøy som kan regulere miljøbelastningen til produksjon og forbruk av varer og tjenester.

Ubrukt potensial i eksisterende løsninger
På noen områder vil det sikkert være nødvendig med nye tiltak for å kutte utslippene så mye som det er behov for. Men når det gjelder miljømerking, mener vi det er formålstjenlig å se på hvordan eksisterende ordninger kan styrkes og forbedres. Det offisielle nordiske miljømerket Svanemerket har eksistert i mer enn 30 år, og det er investert mye tid og penger i merkeordningen. Miljømerking Norge, som forvalter merket her, har høy kompetanse i skjæringspunktet mellom produksjon, miljø og forbruk, og lang erfaring med å redusere miljøbelastning i en lang rekke bransjer.

Miljømerker er et viktig verktøy utvalget ikke må undervurdere, da disse faktisk bidrar til en mer bærekraftig og langt mindre miljøbelastende økonomi som også har lavere utslipp.

2) Klimautvalget 2050 bør bidra til utvikling av felles metode for beregning av klimatall

Behovet for sammenlignbare og troverdige klimatall er stort, og vi ser at dette er viktig for å skru opp ambisjonsnivået og gjøre både politikere, produsenter, innkjøpere og forbrukere bevisste over de utslippene de bidrar til. Men å beregne klimatall er komplisert. Dagens verdikjeder er ofte lange og sammensatte, og det er ikke selvinnlysende hva som er relevant informasjon når man skal beregne produkters klimagassutslipp.

Det er grunn til å frykte at dette kan utvikle seg til å bli en konkurranse om å ha det laveste tallet. Men da må vi kunne være sikre på at tallet er relevant og at det er sammenlignbart med andre.

Det er med andre ord et stort behov for standardisering når det gjelder beregning av klimatall. Et av våre innspill til klimautvalget er derfor å bidra til felles metode for å beregne utslippene, slik at tallene blir sammenlignbare. Dette må skje så raskt som mulig. Miljømerking Norge, som har lang erfaring med å kartlegge og vurdere komplekse verdikjeder, og som er opptatt av data med god validitet, bidrar gjerne inn i dette arbeidet.

Også i dag stiller miljømerker som Svanemerket tallfestede krav til klimagassutslipp. Dette gjelder for eksempel bygg, papir/trykksaker og drivstoff. Men i tillegg stiller Svanemerket et stort antall andre klimarelevante krav, for eksempel krav om bruk av fornybare eller resirkulerte materialer. Dette er tiltak som gir betydelig reduksjon i klimabelastning uten at effekten nødvendigvis er kvantifisert.

3) Klimautvalget 2050 bør legge vekt på tiltak som kan få forbrukere og profesjonelle innkjøpere til å redusere sin klimabelastning

Forbrukerne trenger enkle løsninger
Forbruket er en viktig faktor når vi skal kutte utslipp. Vi vet at miljøinteressen i befolkningen er høy, men forbrukerne må bli satt bedre i stand til å ta mer bærekraftige og mindre klimabelastende valg. Her er både kunnskap, inspirasjon og ikke minst troverdige merkeordninger viktige hjelpemiddel. Representative undersøkelser vi har gjort, viser at:

• 78 % bryr seg om hva de personlig kan gjøre for miljøet
• 81 % ønsker å velge produkter som er gode miljøvalg.

• Men hele 72 % opplever at det krever en ekstra innsats å finne miljøvennlige produkter, og
• 81 % synes det ofte er vanskelig å vite om produkter er gode miljøvalg.

Vi ser også at det i stadig større grad florerer grønne påstander, kanskje særlig når det gjelder klimabelastning. Produkter får merkelapper som «CO2-nøytral», «klimavennlig» etc. Denne typen grønnvasking gjør det enda vanskeligere for forbrukere og innkjøpere å navigere blant produktene og plukke ut det som reelt sett er det beste valget.

For å motvirke dette, bør helhetlige miljømerker som allerede eksisterer bli forsterket, slik at vi sikrer enkel og troverdig informasjon til forbrukerne. Da blir det lett å ta gode valg, uten at hver enkelt må være ekspert på klima, naturmangfold, skadelige kjemikalier og sirkulær økonomi. Potensialet for å lykkes med grønnvasking blir også mindre dersom troverdige merkeordninger får større «slagkraft» og synlighet.

Profesjonelle innkjøp som drivere for utslippskutt
Det årlige budsjettet for offentlige anskaffelser er på 595 milliarder i året. I tillegg kommer anskaffelsene fra de private, profesjonelle innkjøpere, som handler inn for minst 3-4 ganger så mye. De profesjonelle innkjøperne har med andre ord enormt stor makt til å påvirke produksjonen av varer og tjenester – og til å bidra til lavere klimabelastning.

For å få uttelling når det gjelder lavere utslipp og mindre miljøbelastning, trenger innkjøpere verktøy som forenkler prosessen med å stille ambisiøse og tydelige miljøkrav til anskaffelsene. Dette vil både gjøre prosessen mer effektiv for innkjøperne og bidra til økt forutsigbarhet for næringsaktørene som skal levere.
For å få utløst det store potensialet som ligger i profesjonelle innkjøp bør utvalget se på hvordan myndighetene kan påvirke og hjelpe innkjøperne med å stille helhetlige og strenge miljøkrav til anskaffelser. Svanemerket, som er et godt verktøy for mindre miljøbelastende innkjøp, og som har jobbet med ambisiøse innkjøpere i en årrekke, gir gjerne utvalget innspill til dette.

Svanemerket har i mer enn 30 år vært en lyttepost i markedet. Vi har kontakt med både små og store næringsaktører, kommuner, fylker og andre myndigheter, og ikke minst med forbrukere. Vi sitter derfor med mye kunnskap om hvordan markedet fungerer. På dette grunnlaget stiller vi gjerne opp som en samtalepartner for å gi ytterligere innspill til prosessen, dersom utvalget ønsker det.

Med hilsen fra

Cathrine Pia Lund
Administrerende direktør
Miljømerking Norge