Hei! Dette er innspill fra ungdomsorganisasjonen Changemaker. Det er delt inn i noen punkter vi mener utvalget burde se på angående prinsippet om at globale effekter er avgjørende, og deretter hvordan Norge skal være i 2050.
Prinsippet som sier “globale effektar avgjerande” gjør at det er viktig at utvalget inkluderer disse tingene i rapporten:
* Norges petroleumseksport
→ vi kan ikke kun se på forbrukersiden av olje, det er en del av et større system der både produksjon og forbruk inngår
Import og forbruk av varer
→ dersom vi kun skulle se på forbrukersiden (ref punktet overfor), så burde vi delt deler av andre lands produksjon som våre fordi det er vi som bruker varene
* Norges rolle i det globale klimasamarbeidet
Vi har en større rolle i det internasjonale klimasamarbeidet enn det størrelsen på landet vårt skulle tilsi, derfor knytter noen viktige veivalg seg til posisjonene våre i klimaforhandlingene
* Norges bidrag til utviklingsland gjennom klimafinansiering
* Vurdere Norges innsats inn mot det reelle resterende karbonbudsjettet i verden, og ikke bare de målene Norge har satt oss.
Norge 2050
Norge 2050 (og verden 2050) må være en plass der alle lever gode liv som ikke går på bekostning av naturen. Ingen personer og land kan være rike på bekostning av utnyttelse av naturen og mennesker. Vi må se det lokale i Norge, det globale og det lokale andre steder i sammenheng. Dette er verdier som må stå over økonomisk vekst.
Klimarettferdighet må være et grunnprinsipp for Norge
Det er mye fokus på teknologiutvikling og konkurranse i mandatet: det er svært viktig at teknologiutviklingen ikke går på bekostning av lokalsamfunn eller urfolk, menneskerettigheter, kvinners rettigheter, personer med funksjonsnedsettelse, barn, fattige, folk i sårbare situasjoner, og naturen
Vi kan gjerne være teknologiledende, som målet til mandatet sier, men at vi bruker teknologien på en sånn måte at det ikke bare jevner ut våre høye utslipp, men slik at man kan gjøre opp for den skaden man allerede har gjort
For eksempel: karbonfangst og -lagring kan ikke brukes for å opprettholde en høy olje- og gassvirksomhet, eller produsere ting med høye utslipp, men heller hente ut CO2 fra atmosfæren.
Klimafinansiering: dersom Norge i 2050 lykkes med å fortsette å være et rikt land, som mandatet tydelig ønsker, så må vi dele på godene i mye større grad enn i dag. Det er både fordi vi har et historisk og nåværende ansvar, men også fordi vi har den økonomiske kapasiteten vi har (ref. Parisavtalen)
Vi kan ikke lenger være et forbrukersamfunn. Selv om målet er at vi skal være et “lavutslippssamfunn og ikke et lavinntektssamfunn”, så må vi bruke den inntekten på andre ting, ikke materiell vekst på ulike måter. Det materialet vi bruker, MÅ inngå i en sirkulærøkonomi som ikke skader naturen. Likevel kan ikke mengdene av ting vi forbruker være like stort som nå
De produktene vi bruker kan i tillegg til å ikke være skadelige for naturen, være skadelige for menneskene som har laget dem. I Norge i 2050 bruker vi ikke produkter laget i urettferdighet.
Verning av natur er en viktigere verdi enn økonomisk vekst. Vi har vernet mesteparten av skog, myr, torv, havområder.