Innspill til Klimautvalget 2050

NOAH – for dyrs rettigheter takker for invitasjon til å komme med innspill til Klimautvalget 2050s arbeid. NOAH er Norges største dyrerettighetsorganisasjon og har rundt 16 000 medlemmer. Vi arbeider for å øke respekten, toleransen og hensyn til alle dyr i politikken og befolkningen for øvrig, og vektlegger viktigheten av et mer bærekraftig matsystem som tar hensyn til miljø, naturmangfold, dyr og helse.

Bærekraftig matforbruk som klimatiltak

Nylig gikk FNs toppmøte for sunne, bærekraftige og rettferdige matsystemer av stabelen, og viktige endringer må til om det norske matsystemet skal bli mer bærekraftig og bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn i 2050. NOAH ønsker å presisere at regjeringen har ansvar for et kosthold som er i tråd med kostholdsrådene og som indirekte vil føre til klimakutt gjennom klimavtalen med landbruket, allikevel har dette så langt blitt neglisjert av myndighetene.

FNs klimapanel og naturpanelet understreker at husdyrproduksjon er en av hoveddriverne for tap av naturmangfold og utslipp av klimagasser. Særlig er vårt høye kjøttforbruk problematisk for naturen, miljøet, klimaet og dyrene. 83% av landbruksarealene på verdensbasis går til husdyrproduksjon, og vi kan ikke kutte i klimagassutslipp og samtidig lette trykket på naturen, uten å redusere produksjonen og forbruket av produkter fra dyr. Food and Land Use Coalition understreker at vi må spise mindre kjøtt for å frigjøre areal til restaurering av natur, både av hensyn til biologisk mangfold og av hensyn til karbonlagring. Det å gjenopprette skog på landbruksareal har størst karbonlagringspotensiale. I dag forsvinner arter 1000 ganger raskere enn noen gang tidligere, og husdyrproduksjon er hoveddriveren til artsutryddelse. Ifølge Klimapanelets landrapport så vil kostholdsendring mot mer plantebasert mat bidra til måloppnåelse i 12/17 av FNs bærekraftsmål. Å velge plantebasert er ifølge Universitetet i Oxford det beste du som enkeltperson kan gjøre for miljøet.

Global husdyrproduksjonen er ansvarlig for 14,5% av verdens klimagassutslipp. Dette er en større andel enn transportrelaterte utslipp, ifølge FNs Organisasjon for landbruk og mat, FAO. Miljødirektoratet og NIBIO har lenge fremmet redusert kjøttforbruk som et av de aller mest ressurseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp fra landbrukssektoren i Norge, dette ble ytterligere tydeliggjort gjennom Klimakur 2030 hvor kostholdstiltaket anslås å kunne føre til klimakutt på 2,9 mil tonn CO2-ekv., og hvor de kommer med mange konkrete tiltak for å skape denne nødvendige forbruksendringen. Samtidig sier Klimastiftelsen at store klimakutt bare er mulig med vesentlig reduksjon i kjøttforbruket, også i Norge. I følge klimamålene for 2030 må utslippene i ikke-kvotepliktig sektor (inkludert landbruk) kuttes med minst 45% innen 2030. I Norge er 90% av klimagassutslippene fra matproduksjon knyttet til husdyrhold, og animalske produkter utgjør om lag 80% av utslippene fra matkonsumet vårt.

I 2011 krevde nordmenns forbruk av jordbruksvarer areal tilsvarende 3,3 dekar per person. Det er 42% mer enn det tilgjengelige verdensgjennomsnittet på 1,9 da. Vårt matforbruk er verken bærekraftig eller solidarisk. Nordisk ministerråd regnet i 2017 ut at man i Norden kan fø 37 millioner mennesker ved å redusere kjøttforbruket, altså 10 millioner flere mennesker enn i dag. Nord Universitet har beregnet at om vi reduserer kjøttforbruket tilsvarende Helsedirektoratets kostråd kan vi øke norsk selvforsyningsgrad opp fra dagens 50% til hele 80%. Klimakur viser en økning i selvforsyning på minst 11% ved deres foreslåtte tiltak. Matenergien man får per dekar jordbruksareal anvendt til matvekster er drøyt ti ganger høyere enn gjennomsnittet for animalsk produksjon.
I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som indirekte kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk i henhold til kostrådene. Men det foreslås bevilget bare 7,8 mill. kroner til kostholdstiltak for oppfølging av Meld. St.13 (2020–2021) Klimaplan 2021–2030, Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening og strategien Matnasjonen Norge, men dette er på langt nær er nok til å drive effektivt og bredt informasjonsarbeid for et mer helsefremmende og bærekraftig kosthold. Rapporten «Norske kostråd i et bærekraftsperspektiv» (2017) konstaterer at kjøtt- og meieriprodukter er en av de største kildene til mettet fett i det norske kostholdet. I Norge spiser de færreste av oss nok frukt, grønt, korn, nøtter og belgvekster, samtidig som kjøttforbruket vårt er både helsefarlig og miljøfiendtlig, og vi er langt unna å spise i tråd med kostrådene. Ikke minst vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner årlig i helseutgifter i følge Helsedirektoratet.
Ipsos kunne i slutten av 2020 melde at dobbelt så mange hadde blitt veganere eller vegetarianere siden året før, og tallet ligger nå på 8%. Videre kunne de vise at hele 23% spiser helt eller delvis plantebasert. Færre anser seg som «altetende» og flere har et bevisst forhold til eget kjøttforbruk. Ifølge Orkla – som bestilte den overnevnte undersøkelsen – så er det særlig i Oslo at mange ønsker å kutte kjøttet, men tallet er høyt også for resten av landet. I Norge som helhet svarte 29% at de «helst ikke vil spise for mye kjøtt», mens i Oslo var andelen 43%. I Oslo velger også 27% plantebasert i løpet av uken. Ifølge en annen undersøkelse fra Mintel i juli 2020, som Orkla viste til under Felleskjøpets kornkonferanse 2021, så svarte 59% av norske forbrukere at de innimellom, ofte eller alltid begrenset sitt kjøttinntak. Kun 15% svarte at de aldri gjorde det. Det viser seg også at flere er mottakelige til å prøve nye matvarer, og at mange gjerne vil kjøpe norsk mat om de kan. Disse utviklingene viser at det er sterke forbrukerønsker om å endre spisemønster, og mange vil velge sunnere og mer dyre- og miljøvennlig mat – som gjerne også skal være norsk.
Å erstatte en større andel av konsumet og produksjonen av animalske matvarer i Norge med plantebaserte varer bør derfor være et hovedmål. Reduksjon i kjøttforbruk er ikke bare et klimatiltak, men også et naturtiltak, og ikke minst et dyrevelferdstiltak. Jo færre dyr i produksjon – jo færre dyr som lider i produksjonssystemer.

Under følger forslag til konkrete tiltak, for å vir forbruk og produksjon over i en mer bærekraftig retning.

Produksjonsrelaterte tiltak
I dag importeres store deler av den vegetabilske maten vi spiser, men slik trenger det ikke å være. Vi har et stort potensiale i å øke produksjon av matvekster til mennesker i Norge om det tilrettelegges for dette.
1. Vri tilskudd over fra husdyrproduksjon til planteproduksjon

Dette er et opplagt virkemiddel ettersom støtten er stor og jordbruket responderer raskt på endringer i tilskudd. I følge OECD så er det ingen som subsidierer landbruket sitt så mye som i Norge, og husdyrsektoren får 96% av subsidiene. I Klimakur kom det frem at 14% av norske bønder allerede kunne tenke seg å legge om fra produksjon av fôr eller husdyrhold til å produsere matvekster, dette må muliggjøres og oppmuntres. Pristilskudd, direktetilskudd, arealtilskudd og andre produksjonstilskudd må gjennomgås med sikte på å redusere tilskudd til den animalske produksjon, og øke insentiver til plantebasert matproduksjon direkte til mennesker. Et av argumentene for å ikke gjennomføre kostholdstiltaket i Klimakur er at det vil sette norske jordbruksarealer ut av drift, men det stemmer ikke. En ny rapport fra Ruralis viser at hvis målet er å opprettholde arealbruk, er arealtilskudd et effektivt virkemiddel for å få det til – den sier at det ikke trenger å være en motsetning mellom reduserte klimagassutslipp, redusert kjøttforbruk og fortsatt aktiv bruk av norsk jordbruksareal. I tillegg må Grøntutvalgets rapport fra 2020, og deres foreslåtte tiltak for økt produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt – med en vekstambisjon på 50% vektlegges.

2. Etablere støtte- og kompensasjonsordninger
Det må etableres støtte- og kompensasjonsordninger for de som ønsker å legge om produksjonen fra husdyr til matvekster, gjennom feks en risikoavlastningsordning for gårder som ønsker å teste ut planteproduksjon, i form av en statlig støtteordning hvor prinsippet er å gi investerings- og driftsstøtte til pilotgårder over en viss periode.

3. Støtte forskning, utvikling og innovasjon av nye plantebaserte matprodukter
Dette kan gjøres gjennom å øke forskningsmidlene over jordbruksavtalen, og prioritere investeringsmidlene (IBU) særlig i retning tiltak som stimulerer til økt produksjon av matvekster.

Forbrukerrelaterte tiltak
Selv om stadig flere forbrukere får opp øynene for et mer plantebasert matforbruk er det fremdeles mange som mangler kunnskap, både om sammenhengen mellom mat, klima og helse, og praktisk kunnskap om tilbereding av plantebasert mat, det er derfor behov for informasjonsarbeid ut mot befolkningen.
1. Offentlig formidling om behov for plantebasert matforbruk
Fordeler ved å spise mer plantebasert mat må formidles gjennom faktabaserte og konsistente kommunikasjonsstrategier, det er særlig behov for sektornøytral formidling av sunne og bærekraftige kostholdsvaner hos barn og unge.

2. Næringsuavhengig opplysningkontor for bærekraftig og sunt kosthold
Det må utredes hvordan vi kan få på plass et statlig, faglig forankret opplysningskontor for sunn og bærekraftig mat. Opplysningskontoret for kjøtt og egg (OEK), har som formål å opprettholde eller øke kjøttforbruket i befolkningen, og er et eksempel på tiltak fra myndighetene som faktisk gir økt kjøttforbruk. OEK har bl.a. i mange år sponset skolebøker i faget Mat og Helse i grunnskolen. NOAH laget i 2017 Elevheftet «Bærekraftig matkultur», med støtte fra MD, som har vært det mest populære gratis skolemateriellet på Subejct Aid i 2021– men vi får ikke støtte til trykk og distribusjon. Staten må ta ansvar for at barn og unge får faktabasert kunnskap om hvordan man kan spise sunnere og mer bærekraftig.

3. Miljømerking av matvarer
Til tross for bred faglig enighet om behovet for kostholdsendring mot mer plantebasert mat for å bevare naturmangfoldet og begrense miljøpåvirkning, mangler folk flest kunnskap om hvordan maten vi spiser påvirker verden rundt oss. En miljømerking av matvarer vil være en enkel og effektiv måte å heve kunnskapsnivået og gjøre det lettere å velge bærekraftig.
Utrede mulighetene for miljømerking av matvarer i form av en «produksjonsdeklarasjon» – lik dagens næringsdeklarasjon som finnes på matvarer. Merkeordningen kan for eksempel inkluderes i matinformasjonsforskriften, eller konkretiseres i en egen forskrift med hjemmel i matloven. En slik miljømerking av matvarer i form av en «produksjonsdeklarasjon» kan vise for eksempel klimagassutslipp og ressursbruk som areal og vann, samt objektiv tilleggsinformasjon om produksjonsform for dyrene (arealkrav, innedrift mm.). En slik miljømerking av matvarer vil også kunne bidra til å dulte produsenter i en mer bærekraftig retning. Dette innebærer imidlertid ikke «dyrevelferdsmerking» som fungerer som godkjenningsstempel for noe vi burde spise mindre av.

4. Krav om mer plantebasert mat i offentlig anskaffelser

Et større tilbud av plantebasert mat kan gjøre overgangen fra kjøttbaserte retter til plantebaserte lettere for forbrukerne, særlig dersom det tilbys som et alternativ i alle sammenhenger.

5. Høyere priser på rødt kjøtt

Dette vil mest sannsynlig føre til at forbruket går ned på grunn av negativ priselastisitet. En skattlegging av rødt kjøtt vil særlig ramme den delen av befolkningen som har dårligst råd, men dersom høyere priser på rødt kjøtt kombineres med subsidiering som gir lavere priser på alternative matvarer som grønnsaker eller kjøtterstatningsprodukter, vil dette kunne motvirke denne negative fordelingseffekten av tiltaket.

Forskningen er tydelig på at mer plantebasert mat istedenfor animalsk basert mat er viktig både for klima, natur, helse og selvforsyning. Det er behov for en storstilt satsing på produksjon av korn, frukt, grønt og proteinvekster. En satsing som – om den gjennomføres klokt – vil kunne føre til reduserte klimagassutslipp, økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i norsk landbruk og verdikjeden for mat.

Vi håper Klimautvalget 2050 ønsker å ta våre innspill i betraktning. På forhånd, takk.

Med vennlig hilsen,

NOAH – for dyrs rettigheter

v/ Kaisa Sogge-Hautala, fagansvarlig landbruk og Siri Martinsen, leder