Byggmesterforbundet ble stiftet i 1919 og organiserer bedrifter i byggenæringen som har sin hovedaktivitet gjennom utførelse av tømrerarbeider. Våre medlemsbedrifter driver sin virksomhet i hele landet, er preget av grunderånd, lokalt eierskap, fokus på håndverkerkompetanse, ansatte fagarbeidere og satsning på lærlinger. Byggmesterforbundet har en direkteavtale med NHO og står utenfor NHOs landsforeningssystem.

Bygg en 40 %-næring
Byggmesterforbundet registrerer den store oppmerksomhet byggsektoren har for at Norge skal bli klimanøytralt i 2030, og bli et lavutslippssamfunn i 2050. Byggmesterforbundet tilslutter seg at næringen er en 40 %-næring gjeldene bruk av materialressurser, og at avfallsmengden må reduseres. Byggmesterforbundet mener at det ikke er tilstrekkelig å avgrense utslipp til kun deler av bygg, og holde vesentlige materialgrupper utenfor klimaregnskapet.

Transport må hensyntas i klimaregnskapene
Byggmesterforbundet mener at transport av byggevarer ut til prosjektene, samt transport for de som utfører tjenester og produserer på byggeplass må hensyntas i klimaregnskapene. Uten å inkludere den betydelige transport av både byggevarer, prefabrikkering, moduler, pendling og gjestearbeidere, vil klimaregnskapet i det enkelte tiltak ha betydelige svakheter.

Utfordringen for å nå klimamålene i byggsektoren er eksisterende bygningsmasse
Det er en økende erkjennelse av at rehabilitering er ett viktigere satsningsområde enn ytterligere innstramminger for nybygg, hvis klimamålene skal nås. I tillegg til at materialene må være mer egnet for ombruk og gjenvinning, mener Byggmesterforbundet at det også er viktig å se sammenhengen mellom graden av materialbruk og energieffektive bygg. Dette gjeldende for nybygg, men i enda større grad tilknyttet energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygg.
Byggmesterforbundet merket seg den beskrivelsen gjeldende bygg- anlegg og eiendom som fremkommer av forrige regjerings Klimaplan, lagt frem for Stortinget i januar 2021 (Meld. St. 13 (2020–2021) Del III, Kap. 7 s. 192 -195). Vi ga vår tilslutning til meldingen hva gjelder energibruk, klimagassutslipp og fotavtrykk knyttet til materialproduksjon, byggeprosesser, transport, avfall og arealbruk. Videre at eksisterende bygningsmasse vil være den dominerende også i 2050, og at «å rehabilitere og oppgradere noverande bygningsmasse difor er viktige bidrag for å redusere utsleppa frå sektoren». Dessverre kan ikke Byggmesterforbundet se at man i klimaplanen fremkom med svar på denne utfordringen.

Iht. til SSB er det i 2020 registrert 2 610 040 boliger i Norge inkludert 643 631 boliger i blokk. 70 % av boligmassen, dvs. ca. 1,8 millioner boliger er bygd før 2000. I perioden 1960 – 1990 var det tilførsel av drøyt 500 000,- eneboliger og 342 000 andre typer boliger. I tillegg kommer det betydelige omfanget av næringsbygg oppført i samme periode.

Regulering av arbeider på eksisterende bygg
Med henvisning til behovet for å fokusere på eksisterende bygningsmasse for å kunne nå klimamålene, og det faktum at den reneste og billigste energien er den vi ikke bruker, vil Byggmesterforbundet gi følgende anbefalinger til Klimautvalget 2050:
• Med unntak av bygg hvor det tas antikvariske hensyn, må det stilles krav til at det gis en begrunnelse hvis rehabiliteringen
– ikke gir ett mer energieffektivt klimaskall
– installasjoner ikke bidrar til lavere energibruk
– ikke gjøres en vurdering av ombruk av bygningsmaterialer.
• Byggmesterforbundet anbefaler økt ombruk av bygg istedenfor å bygge nytt.
• Både for å gjennomføre energieffektivisering og økt ombruk innenfor realistiske tekniske og økonomiske rammer, anbefales det etablering av egen forskrift for tekniske krav til arbeider på eksisterende bygg. Dette gjennom en egen teknisk forskrift for ombygging og rehabilitering («Rehab-TEK»).
• Ombyggings-/ utbedringsarbeider knyttet til klimaskall og energibruk i bygg, og som ikke er søknadspliktig tiltak i henhold til gjeldende byggeregler, underlegges en forenklet digital registreringsplikt. Meldingen skal kortfattet beskrive arbeidene, hvem som er ansvarlig foretak og bekreftelse på at foretaket oppfyller nødvendig kvalifikasjonskrav for utførelse av arbeidene.
• Kvalifikasjonskrav til foretakene for prosjektering og utførelse på eksisterende bygg må korrespondere med tilsvarene krav gjeldende for nybygg i byggesaksforskriften.

Regulatoriske grep / støtteordninger for eksisterende bygg
I mange år, og også i den senere tid har det vært oppmerksomhet om ulike tilskuddsordninger, innretning og organisering gjennom virkemiddelapparatet. Byggmesterforbundet vil påpeke behovet for mer effektive stimuleringstiltak som oppmuntrer boligeiere / sameie og øvrige eiendomsinnehavere til oppgradering av energistandarden i eksisterende bygningsmasse. Samtidig
understrekes det at hovedgrepet for energieffektivisering av eksisterende bygg er regulatoriske grep. Ved bruk av stimuleringstiltak anbefales et lavere definert oppgraderingsnivå enn for nybygg, koblet sammen med kvalifikasjonskrav til foretak.

Regulering nye bygg
Skjerpede forskrifter fra og med TEK07 til någjeldende TEK17 har bidratt til at oppvarmingsbehovet i nye bygg er halvert i forhold til gjennomsnittlig energibehov til oppvarming i eksisterende bygningsmasse. Myndighetskravene har bidratt til nødvendig produktutvikling for byggevarer og økt kompetanse hos de prosjekterende og utførende. Gjeldende nye bygg må eventuelt ytterligere skjerping av klimaeffektiviteten sees i sammenheng med ressursbruket for å oppnå dette.
Plassering av nye bygg og utforming av bygningsskall må i større grad tilpasses bruk av natur, energibruk, behovet for å beskytte bygningskroppen mot klimabelastninger og redusert vedlikehold.

Byggmesterforbundet
Frank Ivar Andersen
Leder politisk avdeling