Klimautvalget 2050 bør utrede en nasjonal satsing på atomkraft.
Tidligere motstand mot atomkraft i Norge har vært sterkt knyttet til faren for radioaktiv stråling. Bruk av thorium som brensel i atomkraftverk har kommet mye nærmere som følge av Kinesisk forskning. Bruk av thorium vil redusere strålefaren markant. Norge har interessante forekomster av thorium.
Kina har et eget program for utvikling av saltsmeltereaktorer basert på thorium som brensel (Th-MSR). Programmet ble lansert allerede i 20211 og i fjor ble det annonsert at en versjon av Th-MSR (de har flere under utvikling) kunne starte opp i september 2021, men jeg har ikke registret at dette faktisk har skjedd.
Kina er også i ferd med å undersøke om thorium kan brukes som brensel i tungtvannsreaktoren de har i drift ved Qinshan kjernekraftverk.
To strategier peker seg ut som nødvendige for en slik satsing.
1. Økt samarbeid med Kina på energiområdet
2. Økt satsing på realfag i høyere utdanning, i første rekke innenfor fysikk og matematikk
De kinesiske myndigheter anser kjernekraft som et viktig bidrag til å redusere avhengigheten av fossil energi. Kina er derfor ett av få land som har iverksatt et ambisiøst program for utvikling av ny kjernekraft. Landet har nå (2019) 14 kjernekraftverk med til sammen 47 kjernereaktorer i drift. I 2019 produserte disse ca. 350 TWh. I 2020 var 12 reaktorer under utbygging med en samlet ytelse på 12,2 GWe.
Ny kjernekraft bygges ut til en kostnad av 0,43 CNY/kWh (53 øre/kWh), levert inn i elnettet.
Utbyggingsprogrammet som nå legges til grunn er svært omfattende. I den 13. fem-årsplanen som ble lagt fram i 2016 legges det til grunn at bygging av seks til åtte kjernereaktorer skal igangsettes hvert år fremover. Målet er å øke landets totale kjernekraftkapasitet til 160 GWe i 2030, og til 240 GWe i 2050.
Et norsk atomkraftverk basert på thorium bør kunne stå klart i 2040.